Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1701 (2009-2010)
Innlevert: 10.09.2010
Sendt: 10.09.2010
Besvart: 17.09.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Vil finansministeren i første omgang garantere skatteamnesti for personlige kjøpere av skogeiendommene til Orkla, og deretter vurdere endring av skattereglene, slik at skogeiendommer i fremtiden ikke blir gjenstand for gevinstbeskatning?

Begrunnelse

Ifølge Nationen 3. september kan norske skogeiendommer havne på utenlandske hender fordi eventuelle norske kjøpere hemmes av både norske konsesjonsregler og norske skatteregler. Skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004-2006 fordi muligheten til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret.
Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattesatser, dersom avkastningen på virksomheten går utover en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Både Norskog (Norges Skogeierforbund) og Fremskrittspartiet advarte i forbindelse med behandlingen av skattereformen mot dette, jf Innst. O. nr. 125 (2004-2005). Fremskrittspartiet mente man burde se på en uttaksmodell eller gjøre et risikopåslag i skjermingsrenten på mellom 4 og 6 prosentpoeng i tillegg til den risikofrie renten.
Spørsmålet er nå om statsråden er villig til å rette et konstruktivt blikk på situasjonen og sørge for skatteamnesti i denne konkrete situasjonen, samt gå igjennom regelverket og vurdere endring, slik at man igjen kan drive skogbruk som ren kapitalforvaltning med tilsvarende beskatning som annen kapitalforvaltning.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Det har den siste tiden vært flere artikler i blant annet Nationen om at styret i Orkla ASA ønsker å selge skogeiendommer på rundt 1,1 millioner dekar. Skogeiendommene er eid gjennom datterselskapet Borregaard Skoger AS. Flere kommuner og private skogeiere har gitt uttrykk for at de ønsker å kjøpe disse skogeiendommene.
Et salg av skogeiendommer som er eid av et aksjeselskap kan gjennomføres ved å selge aksjene i selskapet, eller ved å selge selskapets virksomhet/skogeiendommene som sådan. Dersom aksjesalget omfattes av fritaksmetoden, vil kun 3 pst. av gevinsten anses som skattepliktig inntekt for selger, jf. skatteloven § 2-38 sjette ledd. Et salg av skogeiendommene som sådan vil imidlertid utløse 28 pst. gevinstbeskatning, jf. skatteloven § 5-30, eventuelt uttaksbeskatning etter skatteloven § 5-2.
Stortingsrepresentant Torgeir Trældal har stilt spørsmål om jeg vil garantere skatteamnesti for personlige kjøpere av skogeiendommene til Orkla. Stortingsrepresentant Torgeir Trældal stiller også spørsmål om jeg vil vurdere endringer i skatteregimet for private skogeiere, herunder at realisasjon av skogeiendommer skal være fritatt for gevinstbeskatning.
Som nevnt overfor vil et salg av skogeiendom fra et aksjeselskap utløse skatteplikt på selskapets hånd. For kjøper av skogeiendommen oppstår det ikke noen skatteplikt. Etter skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av blant annet fast eiendom skal være helt eller delvis fritatt for skattlegging. Et eventuelt fritak for skatteplikt må i så fall gis til det selskapet som selger eiendommen. Det foreligger imidlertid en lang og fast praksis for at fritakshjemmelen ikke omfatter regulært salg av fast eiendom mot kontantvederlag. Fritakshjemmelen kan heller ikke anvendes til å avhjelpe ulike effekter som kan oppstå som følge av fritaksmetoden, herunder at regulære salg av eiendom/virksomhet i et aksjeselskap mot kontantvederlag skal være skattefritt på linje med salg av aksjene i selskapet. Lovens vilkår for å samtykke til skattefritak vil derfor med stor sannsynlighet ikke være oppfylt for eventuell gevinst som vil oppstå ved salg av skogeiendommer fra Borregaard Skoger AS til private skogeiere. Jeg kan heller ikke se andre hensyn som tilsier en særbehandling av dette aksjeselskapet i privat sektor. På denne bakgrunn kan jeg ikke garantere for noe skatteamnesti ved salg av skogeiendommer fra Borregaard Skoger AS til private skogeiere.
Før skattereformen 2004-2006 var det store forskjeller i skattleggingen av kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Den ulike skattleggingen gjorde det nødvendig å dele inntekten til blant annet selvstendig næringsdrivende i en kapitalavkastningsdel og en arbeidsavkastningsdel (delingsmodellen). Det viste seg imidlertid at delingsmodellen ikke fungerte som tilsiktet, først og fremst fordi den var enkel å omgå, men også fordi den var svært liberal i fastsettelsen av kapitalavkastningsdelen. Skattytere kunne omgå delingsmodellen ved å arbeide mindre enn 300 timer i virksomheten (aktivitetskravet). Resultatet var et urettferdig system hvor samme type inntekter ble skattlagt ulikt. Dette svekket den reelle omfordelingen i skattesystemet, og bidro dessuten til mindre skatteinntekter.
Ved skattereformen 2004-2006 ble delingsmodellen erstattet med en skjermingsmetode, som går ut på at den risikofrie avkastningen på investert kapital skal skjermes for ekstra beskatning. Mange personlige skogeiere som ikke tidligere var omfattet av delingsmodellen som følge av aktivitetskravet, det vil si at de jobbet mindre enn 300 timer i virksomheten, har nå fått beregnet en personinntekt. I tillegg innebærer skjermingsmetoden at kapitalgevinster (for eksempel ved salg av skog) blir skattlagt som personinntekt i den grad gevinsten overstiger skjermingsfradraget. Det skal imidlertid ikke beregnes personinntekt av gevinst ved realisasjon av tomt fra skogbruk dersom gevinsten ikke overstiger 150 000 kroner i inntektsåret, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Videre kan næringsgevinster, herunder gevinster ved realisasjon av ikke-avskrivbar eiendom, føres på gevinst- og tapskonto. Netto positiv saldo på gevinst- og tapskonto ved inntektsårets utgang skal inntektsføres med minst 20 pst., mens negativ saldo kan fradragsføres med inntil 20 pst.
Det ble ved skattereformen også innført en skjermingsmetode for aksjonærer og deltakere (aksjonærmodellen og deltakermodellen), som langt på vei sikrer en likebehandling av aksjonærer, deltakere og enkeltpersonforetak. Likebehandlingen mellom disse beskatningsmodellene er også et vesentlig hensyn bak behandlingen av kapitalgevinster og –tap ved beregningen av personinntekt for enkeltpersonforetak. Til sammenligning medfører for eksempel aksjonærmodellen at realiserte kapitalgevinster i aksjeselskap blir skattlagt med en marginalskatt på 48 pst.
At skattereglene for skogbruksnæringen før innføringen av skjermingsmetoden var gunstige, kan ikke være et godt argument for at de bør gjeninnføres. Når målet med en reform er å skattlegge personer med lik inntekt likt, er det en tilsiktet effekt at enkelte som har vært særlig lempelig skattlagt sammenlignet med andre, får en viss skjerpelse. I tillegg må den skjerpede skattleggingen som skjermingsmetoden isolert sett har medført for skogbruksnæringen, ses i lys av at skogbruksnæringen har en rekke skattemessige fordeler, hvor de viktigste er trygdeavgift med mellomsats, gjennomsnittsligning og skogfondsordningen.
På denne bakgrunn vil jeg ikke foreslå ytterligere lempninger i beskatningen av skogbruksnæringen, herunder at skogbruk skal kunne drives som ren kapitalforvaltning.