Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1702 (2009-2010)
Innlevert: 10.09.2010
Sendt: 10.09.2010
Besvart: 17.09.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Rundskriv M-3/2002 fastsetter priser på landbrukseiendommer ved konsesjon.
Når vil statsråden oppheve denne sentrale prisfastsetting av landbrukseiendommer?

Begrunnelse

Det sto å lese i Stavanger Aftenblad 1. september 2010 om en veterinær som hadde kjøpt et gårdsbruk for 4,4 mill kroner.
Planen til kjøper er å ha veterinærpraksis på eiendommen samt planer om fremtidig hestesykehus.
Time formannskap vedtok mot en stemme at det ikke skulle gis konsesjon.
Bakgrunnen for avslaget var at Time kommune hadde gitt tillatelse til konsesjon i forbindelse med salg av samme eiendom tidligere til markedspris, men da hadde Fylkesmannen i Rogaland opphevet vedtaket.
Begrunnelsen fra fylkesmannen hadde vært at kjøpesummen var klart i strid med reglene i konsesjonsloven.
For å unngå samme behandling av denne saken, valgte kommunen å heller si nei til tildeling av konsesjon.
I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr.44 (2008-2009) uttalte et flertall i næringskomiteen i Stortinget at det bør gis mulighet for å heve boverdien ved vurderingen av pris på konsesjonspliktig landbrukseiendom med bebyggelse. Dette for å øke omsetningstakten på landbrukseiendommer.
Bakgrunnen er at i praksis er det store regionale forskjeller på reell boverdi på landbrukseiendom.
I Rundskriv M-3/2002 med endringer. sist ved Rundskriv M-1/2010, datert 17. 02. 2010 bestemmer Landbruks- og matdepartementet at for bebygde, konsesjonspliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr. 1 500 000 skal prisvurderingen unnlates.
I dette tilfellet er kjøpesummen nærmere tre ganger så høy som vurderingsgrensen.
Regelverket for prisfastsettelse av konsesjonspliktige landbrukseiendommer slår urettferdig ut, ikke bare for kjøper men også for selger.
For det første hindrer det et åpent avtaleforhold mellom kjøper og selger ut i fra hva potensiell kjøper faktisk er villig til å betale for eiendommen.
Konsekvens kan bli at eiendommen blir stående usolgt og ubebodd og eiendom med jord og bygninger vil forringes verdimessig.
For det annet stiller det selger i en økonomisk vanskelig situasjon, da en med dagens priser på boligmarkedet ikke vil gi selger økonomisk frihet ved salg av prisfastsatt landbrukseiendom når vedkommende skal kjøpe erstatningsbolig på det åpne markedet. Konsekvensen kan bli problemer med å få tatt opp lån grunnet lav egenkapital.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Prisvurderingen bygger på prinsipper som er beskrevet i rundskriv M-3/2002, og tar utgangspunkt i avkastningsverdi for produktive arealer, og nedskrevet kostnadsverdi for bygninger. Jeg er enig med representanten i at det er store regionale forskjeller på den reelle boverdien på landbrukseiendommer. Dette er også lagt til grunn i rundskriv M-3/2002 der det heter:

”For en del landbruksområder, bl.a. by- og tettstednære områder og generelt attraktive boområder, er det press i boligmarkedet. Det innebærer til dels stor forskjell mellom det alminnelige prisnivå på boligeiendommer og beregnet kostnadsverdi på tilsvarende boliger på landbrukseiendommer i ett og samme område.”

I rundskrivet er det derfor bestemt at prisvurderingen av boligen skal ta utgangspunkt i en nedskrevet kostnadsverdi, og at det deretter kan gjøres et skjønnsmessig påslag for boverdi. Boverdien som opprinnelig var begrenset til kr 500.000,- ble i rundskriv M-1/2010 bl.a. som en oppfølging av Næringskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 44 (2008-2009), hevet til kr 1 500 000,-.

Gjeldende regler innebærer at kommunen skal foreta en priskontroll i forbindelse med konsesjonsbehandlingen av landbrukseiendom som skal brukes til landbruksformål. Formålet med kontrollen er at prisen kan bidra til å realisere landbrukspolitiske mål. Det er da nødvendig at prisnivået på landbrukseiendom ikke er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital.

Priskontroll er en av de skrankene som Stortinget i dag har satt gjennom lovverket, og det er Stortinget som eventuelt må ta stilling til behovet for slik kontroll. I forbindelse med den forestående stortingsmeldingen om landbrukspolitikk tar jeg derfor sikte på å belyse hvordan priskontrollen fungerer i dag.

Når det gjelder den konkrete saken som representanten viser til, finner jeg ikke grunn til å kommentere denne nærmere.