Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1703 (2009-2010)
Innlevert: 10.09.2010
Sendt: 10.09.2010
Besvart: 17.09.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hva har departementet gjort for å legge press på kommunene til å oppgradere driftstilskudd til fysioterapeuter til minst 40 %; i hvilken grad er tilskuddene økt til det reelle nivået, og er det regjeringens intensjon at fysioterapeuter med lavere driftstilskudd enn 40 % blir låst til sin stilling når vertskommunen ikke ønsker å øke størrelsen på driftstilskuddet?

Begrunnelse

Det har som kjent blitt foretatt en endring i forhold til driftstilskudd til fysioterapeuter. Undertegnede har fått henvendelse i forbindelse med at en fysioterapeut med 27 % driftstilskudd ønsker å tre ut av sin stilling, slik at en annen fysioterapeut kan tre inn i hans stilling. Kommunen vil ikke lyse ut stillingen under henvisning til at de ikke kan lyse ut driftstilskudd på under 40 %. Vedkommende kan selvfølgelig velge å tre ut av stillingen med den konsekvens at pasientkøene vil øke eller han kan ta hensyn til pasientene og blir derved låst i stillingen. På denne måten har også endringen som har skjedd fått en tilbakevirkende kraft. Ved at de som har takket ja til driftstilskudd under 40 % nå som konsekvens kan bli låst til jobben.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Driftstilskuddsordningen for fysioterapeuter ble innført i 1984 med kommunehelsetjenesteloven. For å løse sitt sørge-for-ansvar kan kommunen ansette fysioterapeuter på fast lønn eller inngå avtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter i henhold til et fast volum som nedfelles i en driftsavtale mellom partene. Denne individuelle avtalen er forankret i en rammeavtale som er fremforhandlet mellom KS og Norsk Fysioterapeutforbund. I gjeldende rammeavtale pkt. 1, samt i takstavtalen (statsavtalen) pkt. 5, står følgende: ”Det skal ikke inngås individuelle avtaler mindre enn 2/5 av fullt tilskudd”. Endringen ble innført per 1.07.2008.

Enkelte kommuner har splittet opp driftshjemler i små enheter. Før 01.07.2008 var 20 pst (1/5) det minstevolum kommunen kunne inngå avtale for. En slik oppsplitting har i stor grad vært initiert av fysioterapeutene selv for å få flere utøvere inn i praksisen og flere å dele driftsutgifter i praksisen med. Resultatet av oppsplitting er at hovedtyngden av finansieringen for denne kommunale tjenesten skyves over på staten. Dette skjer fordi fysioterapeutene jobber mer enn det hjemmelen tilsier. I tillegg kan oppsplitting skape en uheldig praksisprofil fordi det å behandle mange pasienter blir mest lønnsomt.

Som følge av omlegging av finansieringen av fysioterapitjenesten vil det bli mindre attraktivt å inneha små deltidshjemler og arbeide utover avtalehjemmelen. For 2008 rapporterte kommunene totalt 521 hjemler mellom 20 og 40 pst til SSB. For 2009 var antallet redusert til 491 samtidig som antall årsverk var økt med 16 på landsbasis. Mitt inntrykk er at kommunene er interessert i å øke deltidshjemlene og tilpasse dem til den aktiviteten fysioterapeutene utøver, dersom det samsvarer med det behovet kommunen definerer for tjenesten. Kommunene trenger imidlertid noe tid for å tilpasse en økning av volumet i sine budsjetter.

I St. prp. nr. 1 (2008-2009) og Prop. 1 S (2009-2010) har departementet påpekt at en avtalehjemmel i utgangspunktet skal være 100 pst, med mindre kommunen har behov for en deltidshjemmel. Det samme er poengtert i kommuneproposisjonen for 2009. KS har også påpekt det samme i sin informasjon til kommunen.

Det er kommunene som definerer behovet for fysioterapitjenester og som skal tilpasse tjenesten til innbyggernes behov. Slik jeg ser det, er det ikke noe til hinder for at fysioterapeuter kan tre ut av sine driftshjemler, jf. pkt. 20 i rammeavtalen. Fysioterapeuten kan, ifølge samme avtale, ikke kreve at hjemmel skal lyses ut på ny. Enkelte fysioterapeuter har imidlertid inngått kollegiale avtaler i samarbeid med eier eller andre leietagere i praksisen som kan binde dem økonomisk. Slike interne avtaler er kommunen uvedkommende og fysioterapeutene må selv svare for disse.