Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1713 (2009-2010)
Innlevert: 10.09.2010
Sendt: 13.09.2010
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 21.09.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): I Haugesunds avis 8. september 2010 kunne man lese at formannskapet i Etne kommune har vedtatt å be Finansdepartementet se på en ordning for trinnvis innføring av eiendomsskatt. De ønsker å unngå at utbyggere av småkraftverk kommer i en situasjon der man må belåne kraftverket for å få betalt eiendomskatten.
Hva er statsrådens holdning til dette prinsippet og vil han ta initiativ ovenfor FIN for å se på en slik mulighet?

Begrunnelse

Nystartede kraftverk har ofte en høy gjeldsandel. Eiendomsskatt beregnes ut fra beløp som er investert i kraftverket, ikke i økonomisk overskudd eller produksjon. I noen tilfeller vil krav om eiendomsskatt bety at man må øke belåning ytterligere. Dette demper investeringslysten i småkraft og gir feil signaler vedrørende investering i grønn energi.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Eiendomsskatten er en såkalt objektskatt. Ved skattlegging tas det utgangspunkt i verdien av selve eiendommen med den foretatte utbygging; det tas ikke hensyn til annen formue, inntekt eller gjeld hos den aktuelle eier. Næringsdrivende kan kreve eiendomsskatten fradragsført i alminnelig inntekt. I tillegg kan eiere av grunnrenteskattepliktige kraftverk kreve eiendomsskatten fradragsført i grunnlaget for grunnrenteinntekt. Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på tilsvarende måte som for annen næringseiendom. Eiendomsskatten kan skrives ut på minimum 0,2 prosent og maksimum 0,7 prosent av eiendomsskattegrunnlaget, se eigedomsskattelova § 11. Kommunene kan til en viss grad differensiere satsene innenfor rammene av eigedomsskattelova § 12. Første året kommunen skriver ut eiendomsskatt kan satsen ikke være større enn 0,2 prosent av eiendomsskattegrunnlaget, se eigedomsskattelova § 13. Bestemmelsen inneholder også regler for hvor mye satsen kan økes fra år til år (opp til maksimalgrensen på 0,7 prosent). Etter hovedregelen i eigedomsskattelova § 8 skal eiendommenes formuesverdi (ligningsverdi) legges til grunn ved eiendomsskatteutskrivingen. Denne bestemmelsen er kun trådt i kraft for kraftanlegg. Andre eiendomsskattepliktige eiendommer må takseres av kommunen etter egne regler. For kraftverk over 10 000 kVA beregnes formuesverdien på grunnlag av gjennomsnittlige, historiske inntekter og kostnader samt anslag på fremtidig investeringsbehov. Ved utskriving av eiendomsskatt på slike store kraftanlegg kan imidlertid eiendomsskattegrunnlaget ikke være lavere eller høyere enn henholdsvis 0,95 og 2,35 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon for inntektsåret og de seks foregående årene (maksimums- og minimumsreglene). Har kraftanlegget har vært i drift i færre enn sju år, blir gjennomsnittet for de faktiske produksjonsårene lagt til grunn. For kraftverk under 10 000 kVA (såkalte småkraftverk) beregnes eiendomsskatten på grunnlag av skattemessig verdi av investeringene, dvs. skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret. Forslaget om forenklede takseringsregler for kraftverk under 10 000 kVA ble fremmet i forbindelse med Ot.prp. nr. 22 (1996-97) Oppfølging av nye regler om kraftverksbeskatning. Finanskomiteen sluttet seg enstemmig til dette forslaget. Begrunnelsen for forenklede regler var blant annet at det ikke ble ansett hensiktsmessig å ha omfattende takseringsregler for mindre kraftverk ettersom takseringsreglene for eiendomsskatten er relativt detaljerte, og at det ville være et uforholdsmessig kostbart system for de minste kraftverkene. I Ot.prp. nr. 22 (1996-97) ble det vist til at for et nytt kraftverk vil investeringskostnadene normalt tilsvare de skattemessige verdiene av driftsmidlene i kraftverket. For nye, marginalt lønnsomme kraftverk vil også investeringskostnaden i stor grad samsvare med markedsverdien av kraftverket. De årlige skattemessige avskrivningene skal gi uttrykk for det årlige økonomiske verdifallet på driftsmidlene. Hvis det ikke er grunnrente i kraftverket, og hvis de årlige avskrivningene tilsvarer det økonomiske verdifallet, vil dermed avskrivningsgrunnlaget (de skattemessige verdiene) om lag tilsvare markedsverdien på kraftverket i det enkelte år. Når det foretas reinvesteringer i kraftverk, vil takstverdien økes både ved forenklet og ordinær takseringsmetode. For svært lønnsomme kraftverk vil markedsverdien normalt ligge over investeringskostnaden. Forutsatt om lag uendret realpris på kraft, vil den reelle markedsverdien gradvis reduseres ettersom kraftverket blir eldre og utskiftningstidspunkt på driftsmidlene nærmer seg. For ulønnsomme kraftverk kan det motsatte være tilfelle, dvs. at de skattemessige verdiene kan ligge over markedsverdiene. For driftsmidler som normalt ikke avskrives, eksempelvis fallrettigheter, vil imidlertid inflasjon føre til at de skattemessige verdiene vil ligge under den faktiske markedsverdien. Dette vil da bidra til at de skattemessige verdiene gradvis vil ligge lavere enn markedsverdien av det enkelte kraftverk. Ut fra en samlet vurdering ble det lagt til grunn at fordelene ved et forenklet takseringssystem oppveide for ulempene. Formue i kraftanleggets anleggsdeler som ikke er satt i drift settes lik investert kapital per 1. januar i ligningsåret. Når anleggsdelene settes i drift, blir de verdsatt etter de alminnelige reglene, jf. ovenfor. I Revidert nasjonalbudsjett 2008 ble det vist til at de vesentligste fiskale hindringene for nye, lønnsomme vannkraftutbygginger er knyttet til konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt. Årsaken er at disse ordningene i stor grad er uavhengige av lønnsomheten i kraftverkene og dermed kan hindre utbygging av prosjekter som har lav, men positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Dette er imidlertid ordninger som gir vertskommunene en andel av verdiskapingen samt virker som en kompensasjon for ulemper av vannkraftproduksjon.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at departementet ikke har mottatt nevnte brev fra Etne kommune. Et brev vil bli besvart på ordinær måte.