Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:1719 (2009-2010)
Innlevert: 13.09.2010
Sendt: 13.09.2010
Besvart: 24.09.2010 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): 90 % av alle bedriftene i Norge er små eller mellomstore og en avbyråkratisering og mindre rigide reguleringer i arbeidsmarkedet er nødvendig for å opprettholde verdiskapingen.
Jeg viser til begrunnelsen og ber om jeg kan få en oppsummering av status og oppnådde resultater for regjeringens arbeid med avbyråkratisering og forenkling for næringslivet etter 5 år i regjering, og hvilke tidsfrister og mål man nå har satt seg for å levere konkrete resultater av arbeidet?

Begrunnelse

Norge ligger på 14. plass på World Economic forums liste over konkurransedyktige land.
Alle de øvrige nordiske land ligger foran oss.
Grunnen til en så vidt svak plassering er nå som tidligere reguleringene i arbeidsmarkedet og tungrodd byråkrati viser rapporten bl.a. referert i Finansavisen 10/9-10.
Siden den rød-grønne regjeringen tiltrådte i 2005 har mangelen på forenklinger og manglende tiltak for reduksjon av skjemaveldet, sammen med krav om å fjerne formuesskatten, vært et av hovedankepunktene fra næringslivet når det gjelder betingelsene for å etablere og drive næringsvirksomhet i Norge.
Temaet har vært tatt opp gjentagne ganger både i pressen og i Stortinget ved spørsmål i spørretimen, interpellasjoner, representantforslag og på andre måter. Det nedsettes utvalg og arbeidsgrupper men status er nedslående etter 5 år, arbeidet går svært sent, resultatene er nærmest lik null og målsettingene synes svært uklare.
En illustrasjon av situasjonen når det gjelder forenkling er at Danmark har satt seg et mål på 25 % reduksjon av bedriftenes administrative kostnader og har oppnådd 20 %. Sverige har det samme målet og har en reduksjon på 11 %. I Norge vil ikke regjeringen fastsette noe mål og fra 2006 er det oppnådd en reduksjon på fattige 0,54 %. Både fjerning av revisjonsplikten for mindre bedrifter, forenklinger av regnskapsloven, tilpasninger av aksjeloven og flere enkeltsaker har vært tatt opp av næringslivet og vært foreslått i Stortinget, men også dette arbeidet synes å stå stille.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: Regjeringen arbeider kontinuerlig for å legge bedre til rette slik at alle bedrifter kan bruke mest mulig av tiden sin på den produksjon og tjenesteyting som skaper arbeidsplasser og verdier, og minst mulig unødig tid på etterlevelse av offentlig regelverk. Dette fordi regjeringen også er klar over at tiden bedriftene må bruke på blant annet informasjonssøk og innrapportering går på bekostning av tid som kunne vært brukt til bedriftens produksjon.

Status og oppnådde resultater i forenklingsarbeidet

I Soria-Moria II-erklæringen er det omtalt at det skal foretas en vurdering av aksje- og regnskapslovgivningen med sikte på forenklinger. Det er således, i samråd med Justisdepartementet, satt ned en enkeltpersonsutredning som skal se på forenklinger i aksjeloven for å vurdere om aksjeloven kan tilpasses bedre de minste bedriftenes behov. Denne utredningen skal være ferdigstilt ved utgangen av året. Det vil også bli sett nærmere på regnskapslovgivningen.
Et unntak fra revisjonsplikten for de minste bedriftene vil kunne innebære en merkbar lettelse for bedriftene. NOU 2008:12 Revisjonsplikten for små foretak har vært på høring, og er nå til vurdering i Finansdepartementet. Regjeringen vil ta en beslutning i spørsmålet før jul.
Regjeringen vil fremme et forslag om forenkling av signeringskravene i enhetsregisterloven og foretaksregisterloven. Der foreslås det å forenkle reglene for hvem som skal signere elektroniske meldinger til Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Dagens forskriftsfullmakt utvides slik at den gjelder alle typer elektroniske meldinger og ikke bare meldinger om kontakt- og adressedata. Dette vil innebære en forenkling for alle bedrifter, også for de minste.
Altinn er myndighetenes viktigste verktøy i arbeidet med forenkling og redusering av næringslivets administrative kostnader. Andelen skjemaer som er tilgjengelig gjennom Altinn har økt jevnlig siden 2002, da Altinn ble opprettet og passerte i sommer 50 millioner enkeltskjema. I en nylig gjennomført brukerundersøkelse svarer 83,6 pst. av de spurte bedriftslederne at de sparer tid ved å bruke Altinn.
Altinn videreutvikles gjennom Altinn II-prosjektet. Dette arbeidet er høyt prioritert fra regjeringens side og vil gi helt nye verktøy i arbeidet med å forenkle bedriftenes hverdag. I den versjonen som ble lansert i sommer, er det en bedre funksjonalitet for innsendings- og meldingstjenester. Det er også utviklet en ny skjemamotor, som vil gjøre det enklere for de offentlige etatene, som stadig utvikler nye elektroniske skjematjenester. Brukerne/næringslivet vil merke det i form av bedre presentasjon av tjenesten på www.altinn.no. Hovedsiden er forbedret, blant annet blir det en forbedret søkefunksjonalitet. Det vil nå være mulig å lagre søk slik at brukere kan organisere ”dokumentene” sine og finne tilbake på en enklere måte enn tidligere. I tillegg blir de aller fleste funksjonene i Altinn nå tilgjengelig for sluttbrukersystemer(dvs. for regnskap, lønns- og personal og årsoppgjør).
Neste versjon av Altinn II skal være ferdig før årsskiftet. Denne versjonen vil blant annet inneholde støtte for samhandlingstjenester. Dette innebærer at flere tjenester vil kunne knyttes sammen til en helhetlig prosess mellom sluttbruker (bla regnskapsførere) og en eller flere bedrifter. Gjenbruk av informasjon vil også bli enklere i de fremtidige versjonene i Altinn.

Mål for forenklingsarbeidet

Nærings- og handelsdepartementet har gjennomført en kartlegging av alle administrative krav i lover og forskrifter. Kartleggingen estimerte kostnadene med å etterleve disse til ca. 54 mrd. kr. Dette tallet er imidlertid ikke sammenfallende med potensialet for forenkling. Det er en svakhet med målingen at den ikke skiller mellom aktiviteter som bidrar til verdiskaping både i bedriften selv og i samfunnet for øvrig, og aktiviteter som bør reduseres eller fjernes.
I min vurdering av en tallfesting ser jeg selvfølgelig også til våre naboland som har tallfestede mål allerede, særlig Sverige og Danmark..
Det er fornuftig å fastsette et konkret mål for arbeidet med forenkling. Dette målet må ta utgangspunkt i hva som er det reelle potensialet for forenkling og bidra til å styrke verdiskapingen i bedriftene.