Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1729 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 17.09.2010
Besvart: 23.09.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Jakt og fritid er viktig rekreasjon og en viktig hobby for mange. Det er også en viktig inntektskilde og attåtnæring for mange grunneiere. De siste årene har det vært stor utvikling og variasjon i bestand og antall felte dyr av blant annet hjort og elg, og i Aust-Agder viser Agderposten den 8.september til at elgstammen i følge Fylkesmannens elgrådgiver "sannsynligvis er verdens dårligste".
Vil statsråden se på viltforvaltningen og vurdere endringer for å sikre en enda bedre forvaltning?

Begrunnelse

I forrige uke skrev Agderposten om Aust-Agder fylkeskommunes elgkonsulent, Lars Erik Gangsei som mener at elgstammen i fylket må halveres for å få en bedre stamme på lengre sikt. Han mener også at elgstammen i Aust-Agder sannsynligvis er verdens skraleste fordi slaktevekten på kalv og ungdyr har den lavest kjente verdien i verden. Dette viser en forvaltning som ikke virker bra.
I fjor omsatte landets grunneiere jakt og fiske for cirka 3,6 milliarder kroner. Beregninger Norges Skogeierforbund har gjort for Landbruksdepartementet viser at utmarksnæringene innen ti år vil ha et potensial på cirka 6 milliarder kroner. Det er med andre ord enorme verdier som må forvaltes med kløkt.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Forvaltningen av hjorteviltartene elg og hjort skjer i medhold av lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). I henhold til lovens formål skal viltet og viltets leveområder forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne rammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. Etter forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 22. mars 2002, skal forvaltningen legge til rette for en lokal, langsiktig forvaltning med næringsmessig og rekreasjonsmessig nyttiggjørelse av viltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som medfører at de aktuelle viltartene ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

Forvaltningen av elg og hjort er i dag hovedsakelig kommunenes ansvar. Kommunene fastsetter forskrift om åpning av jakt og forskrift om minsteareal. De godkjenner vald for jakt og utsteder fellingstillatelser. Kommunene skal også legge til rette for jaktrettshavernes bestandsplanlegging og kan godkjenne en flerårig bestandsplan for vald, som skal inneholde målsetting for bestandsutviklingen og plan for den årlige avskytningen. Bestandsplanens målsetting skal ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent. Som alternativ til bestandsplan kan kommunen pålegge målrettet avskyting av elg og hjort ved å fordele fellingskvoten på et bestemt antall av definerte kjønns- og aldersgrupper.

Forvaltningen av elg og hjort har store utfordringer fremover. Mange dyr blir påkjørt på vei og jernbane, og i en del områder er det konflikter med jord- og skogbruk. Direktoratet for naturforvaltning la i fjor høst fram en ny strategi for hjorteviltforvaltningen (DN-rapport 8-2009). Denne ble utarbeidet i samråd med deltakere fra forskning, rettighetshavere, jegere og forvaltning. Strategien synliggjør utfordringer og foreslår noen nye tiltak for fortsatt å sikre livskraftige hjorteviltbestander.

Med utgangspunkt i den nye strategien vurderer vi nå nye grep og tiltak for å møte utfordringene i hjorteviltforvaltningen i tiden fremover.