Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1752 (2009-2010) Innlevert: 20.09.2010 Sendt: 20.09.2010 Besvart: 29.09.2010 av samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Arne Sortevik (FrP): Ifølge Aftenposten 16.9.2010 har det svenske Trafikverket undersøkt effekten av piggdekk. Ifølge deres undersøkelse reduserer piggdekk risikoen for dødelige vinterulykker med 42 % sammenlignet med piggfrie vinterdekk. Vil statsråden på denne bakgrunn - og som en del av arbeidet med å gjøre norske vinterveier mer trafikksikre - åpne for utvidet bruk av piggdekk i Norge?
Magnhild Meltveit Kleppa: Norge er, i likhet med Sverige, et land hvor store deler av trafikkarbeidet på vintertid foregår på snø- og isdekkede veger. For de som utfører drifts- og vedlikeholdsarbeid, og som skal ivareta trafikksikkerheten under alle rådende forhold, utgjør dette en spesiell utfordring. I dette arbeidet er det nødvendig å utnytte alle virkemidlene som finnes på en best mulig måte. Dette innebærer at vegholder og trafikantene må samarbeide om å finne gode løsninger for å gjøre trafikken mest mulig sikker også på denne årstiden. Høye konsentrasjoner av svevestøv forverrer og øker forekomsten av ulike typer luftveislidelser, og kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet. Dagens policy for bruk av piggdekk i Norge er et resultat av en mangeårig kunnskapsoppbygging og en nøye avveining mellom sikkerhets-, framkommelighets- og miljøhensyn. Det er i den forbindelsen lagt vekt på helsemessige forhold knyttet til luftforurensninger fra oppvirvlet svevestøv. Dette er gjort uten å svekke trafikksikkerheten i Norge, men en innsats fra trafikantene er også nødvendig. Dagens forskrifter fastslår at piggdekk kan brukes dersom det er nødvendig for å oppnå sikker kjøring på snø- og isdekkede veger. Asfaltstøv danner seg ved kjøring på tørre og bare veger, og her uttrykker gjeldende policy at piggdekkbruken bør begrenses mest mulig. I de delene av landet hvor kjøring på snø- og isdekkede veger sjelden er aktuell, blir bruk av piggfrie vinterdekk anbefalt. Skal kjøretøy med piggfrie dekk likevel kjøres på snø- og isdekkede veger, bør kjørefart og atferd for øvrig tilpasses dette. Gjeldende policy er basert på at trafikantene, med de nødvendige atferdstilpasningene, og godt hjulpet av et tilfredsstillende vintervedlikehold, vil kunne ta seg trygt fram på snø og isdekke på det norske vegnettet også uten bruk av piggdekk. Der mesteparten av en trafikkantskjøring om vinteren skjer på snø og isdekke, anbefaler Statens vegvesen likevel bruk av piggdekk dersom det er ønskelig ut i fra egen trygghetsfølelse. Jeg vil avslutningsvis nevne at undersøkelsen i Sverige også har sett på sammenhengen mellom såkalte antiskrens systemer i kjøretøy og bruk av piggdekk. Konklusjonen her er at kjøretøy med slikt utstyr vil ha mindre effekt av piggdekkbruk enn kjøretøy uten slikt utstyr. Jeg finner dette temaet interessant i et trafikksikkerhetsmessig perspektiv, og vil derfor be Statens vegvesen se nærmere på denne sammenhengen, i samarbeid med svenske vegmyndigheter. I likhet med det svenske Trafikverket kan jeg, på bakgrunn av de foreliggende nye forskningsresultatene, ikke se behovet for en revurdering av de anbefalingene som Statens vegvesen har gjort for bruken av piggdekk i Norge. Jeg kommer likevel til å følge situasjonen nøye.