Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1731 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 17.09.2010
Besvart: 27.09.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden det er forsvarlig å bygge gigantiske skoler for tusen og flere elever til erstatning for skoler med 150-400 elever og hvilket faglig grunnlag foreligger for statsrådens syn?

Begrunnelse

Mange kommuner opplever nå forslag om store strukturendinger innen skolesektoren. Gjennomgående hevdes det at skoler må bli større, ofte fordi det skal gi best driftsøkonomi. Det foreligger en del forskning på hva som er optimal skolestørrelse på barne- og ungdomstrinnet, men denne refereres det lite til.
Som ansvarlig statsråd for optimal læring antar jeg at statsråden har en oppfatning av hvilke motiver som bør styre debatten om skolesammenslåinger, penger eller læring. I tillegg formodes det at statsråden på sitt vis har påvirket eller vil påvirke utviklingen av skoler som nå skal bygges som fremtidens skoler.
Driftsøkonomiske hensyn vil gi en helt annen skolestruktur og en ganske annerledes skolebygning enn om opplæringshensyn er avgjørende.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Over tid har det blitt færre små og flere større skoler i Norge. Ut fra prinsippet om lokalt selvstyre er det opp til kommunene å finne gode løsninger for skolen som er til beste for deres innbyggere. Lokale folkevalgte har god kunnskap om og nærhet til lokale forhold og er derfor de beste til å ta beslutninger om skolestrukturen.
Det er mange hensyn som må balanseres mot hverandre ved vurdering av nedlegging eller opprettholdelse av små skoler. Det er kommunene som må gjøre disse avveiningene bl.a. på grunnlag av:

- Kvaliteten på opplæringen (herunder tilpasset opplæring og spesialundervisning)
- Elevenes sosiale fellesskap
- Lærernes faglige og sosiale arbeidsvilkår
- Mulighetene for å rekruttere kvalifiserte lærere
- Muligheter for arbeidsdeling og spesialisering (f.eks. bruk av IKT og assistenter)
- Belastning for elevene som følge av lengre reisevei
- Endringer i bosettingsmønsteret
- Kostnadseffektivitet

I opplæringsloven § 9–5 annet ledd, heter det at

” Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.”

Dette er imidlertid en anbefaling om maksimal skolestørrelse og er ikke rettslig bindende.
I internasjonal forskning, særlig fra USA, konkluderes det ofte med at det både er en nedre og øvre grense for skolestørrelse når det gjelder effekten på elevprestasjoner. Med andre ord: både svært små og svært store skoler er negativt for elevprestasjoner. Sammenliknet med elevtallet på skolene i disse studiene, vil de fleste norske grunnskoler bli betraktet som små. I analyser av nasjonale prøver i Norge, er det et klart mønster at elevprestasjonene er bedre i store enn i små skoler. Store skoler har imidlertid større andeler elever med høyt utdannede foreldre enn små skoler, som indikerer at sammenhengen avspeiler elevsammensetningen og ikke en direkte effekt av skolestørrelse.
I nasjonale studier er det avdekket at høy skolestørrelse reduserer kostnadene per elev og legger færre begrensninger på oppgaveløsningen lokalt. For eksempel bruker store skoler i større grad resultatene fra nasjonale prøver i videre planer for å utvikle skolene og omfanget av lokalt læreplanarbeid er ofte større. I store skoler er også mulighetene for arbeidsdeling blant de ansatte større og tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er lettere. I tillegg vil omfanget av aldersblandede klasser/grupper være mindre eller ikke-eksisterende på store skoler. Forskning viser tydelig at aldersblandede grupper er negativt for læringsutbytte. Norske studier tyder også på at det sosiale fellesskapet for elevene ofte kan bli for lite på små skoler.
Det som foreligger av forskning tyder altså på at små skoler ikke nødvendigvis er det beste for elevens læringsutbytte. Jeg er imidlertid klar over at det å ha en skole i nærmiljøet er av stor betydning for mange elever og foreldre.
Det er en forutsetning at utformingen av skolebygget og organiseringen av skolen er tilrettelagt på en slik måte at elevene føler trygghet og sosial tilhørighet i skolehverdagen. Dette kan også ivaretas på store skoler. Forskning viser tydelig at kompetansen til lærerne og skolelederne er blant de viktigste enkeltfaktorene for økt læringsutbytte for elevene. Jeg er derfor mer opptatt av økt kompetanse for lærerne samt å sikre at det er nok lærerressurser i skolen, enn av skolestørrelse. I regjeringens politiske plattform heter det bl.a. at regjeringen vil ”legge til rette for flere lærere gjennomstyrket kommuneøkonomi og ved å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole”.