Skriftlig spørsmål fra Anders Anundsen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1732 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 17.09.2010
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 24.09.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Anders Anundsen (FrP)

Spørsmål

Anders Anundsen (FrP): Mener statsråden det er viktig at alle barn, uavhengig av sosial tilhørighet og foreldrenes økonomi, bør ha rett til briller når de har behov for det, og vil statsråden vurdere å gjennomføre tiltak som likebehandler synssvekkelse med andre helseplager slik at kostnader til barns briller blir kostnadsfrie på samme måte som det offentlige dekker barns kostnader i forbindelse med andre helserelaterte forhold?

Begrunnelse

I Norge er vi opptatt av å gi barn like muligheter til å lykkes både i skole og liv. En rekke ordninger er på plass for å jevne ut sosiale forskjeller og det er gjort mye arbeid for å hindre at barn skal leve i fattigdom i Velferds-Norge. Blant viktige tiltak for å sikre likest mulig utgangspunkt for barn er tilgangen til gratis helsehjelp inkludert tannhelse.
Forleden besøkte jeg en synsklinikk og fikk påpekt en problemstilling jeg selv ikke har tenkt særlig over. Der ble jeg fortalt at mange barn som trenger briller ikke får briller fordi foreldrene ikke har råd til det.
Barn som ser dårlig og ikke får tilgang til briller vil naturligvis lese dårligere, de vil bli raskere trøtte og slitne på skolen og de vil miste evnen til å vurdere og se omgivelsene sine skikkelig.
Barn får gratis synstest, men dersom det avdekkes at barnet ser dårlig, stopper angivelig Velferdsstatens velvilje og de må klare seg selv. Briller kan være ganske kostbart i en del tilfeller og briller må ofte byttes ut fordi barns syn endrer seg veldig fort. NAV har, etter det jeg forstår, få virkemidler for å hjelpe barn i en slik situasjon.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg vil først opplyse om hvordan regelverket er å forstå. Det gis vanligvis ikke stønad til briller eller kontaktlinser etter folketrygdloven ved vanlige brytningsfeil som nærsynthet, langsynthet eller skjeve hornhinner. Årsaken er at slike synsnedsettelser er vanlige i befolkningen som helhet, og regnes derfor ikke å være hjelpemidler i vanlig forstand. Det er imidlertid gjort unntak ved visse typer tilstander for voksne, og ved visse lidelser for barn/unge under 18 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst meg om at de har fått tilbakemeldinger fra egen etat om at de i svært liten grad avslår søknader til briller/kontaktlinser til barn fordi de ikke fyller vilkårene for stønad.

Direktoratet har også forelagt problemstillingen for Huseby kompetansesenter, som er en enhet i Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped), underlagt Utdanningsdirektoratet. Tilbakemeldingen derifra er at det i utgangspunktet ikke er noen spesielle diagnoser som faller utenom dagens regelverk. Likevel vil det være noen barn som har behov for briller, som etter en nærmere vurdering ikke får stønad til briller fordi de ikke fyller vilkårene i retningslinjene i folketrygdloven.

Dersom kostnadene til briller ikke dekkes av folketrygden, og familiens økonomi er slik at de ikke selv har råd til å bære kostnadene, har vi et sikkerhetsnett. Det kan søkes økonomisk stønad etter § 18 eller § 19 i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen til hele eller deler av det brillene koster. Hvorvidt utgiften vurderes som livsopphold, og dekkes etter § 18, eller om NAV-kontoret velger å vurdere det som et ”særlig tilfelle” etter § 19, bør ikke være avgjørende for utfallet. Dersom et barn i skolepliktig alder trenger briller, vil dette være en nødvendig utgift, da barnet ellers ikke vil kunne følge normal undervisning, og kanskje heller ikke delta i fritidsaktiviteter.