Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1733 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 17.09.2010
Besvart: 23.09.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Vil miljøvernministeren endre reglene for jervejakt slik at det skal bli mulig å nå de bestandsmål som er fastsatt for jervebestanden gjennom stortingets rovdyrforlik?

Begrunnelse

Til tross for rekordstore skadedyruttak vokser jervestammen. I følge Nationen torsdag den 16. sept. d.å. er det registrert 65 ynglinger av jerv i år, noe som er skyhøyt over bestandsmål fastsatt av Stortinget. Den ordinære jakten på jerv har de siste årene bare tatt ut brøkdelen av kvoten. Dette skyldes langt på vei alt for restriktive regler for jervejakt. Jervebestanden er i rask vekst og det er helt nødvendig å få tilrettelagt for en effektiv jakt, hvor nødvendige hjelpemidler kan tas i bruk under jakten og hvor blant annet også hiuttak må kunne vurderes, utover konkrete skadesituasjoner.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Innledningsvis vil jeg vise til at jerv i utgangspunktet er en fredet art i Norge, men at det med hjemmel i unntaksbestemmelsene i naturmangfoldsloven likevel er mulig å felle jerv for blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein. Det nasjonale bestandsmålet for jerv er av Stortinget fastsatt til 39 årlige ynglinger, og bestanden av jerv har de siste årene ligget over bestandsmålet.
Det er ikke aktuelt å endre reglene for jervejakt under dagens omstendigheter. Jeg mener det i tiden fremover vil være viktig å øke fellingsprosenten ved lisensfelling, slik at behovet for skadefelling og ekstraordinære uttak av jerv blir redusert. For å nå dette målet er opplæring av og erfaringsutveksling mellom lisensjegerne det viktigste virkemiddelet vi har. Det ble nylig vurdert hvorvidt man skulle forlenge jakttiden på jerv utover dagens jakttid som er 10. september – 15. februar. Dette ble vurdert som ikke forsvarlig da ungene er avhengige av mora fra de blir født siste halvdel av februar og fram til begynnelsen av september. Andre tiltak som for eksempel å åpne for bruk av hjelpemidler så som f. eks snøscooter under lisensjakta vil det ikke være i tråd med St. meld. nr 15 (2003-2004), om alminneliggjøring av lisensjakta, og er dermed ikke vurdert av Miljøverndepartementet. Et annet tiltak som har blitt vurdert er bruk av elektroniske varslingssystemer på jervebåser. Dyreetisk er dette vurdert som problematisk med dagens teknologi. Visuell kontroll er det eneste som pr. i dag er vurdert som sikkert nok.
Det er et mål at rovviltartene skal forvaltes mest mulig likt andre viltarter, og lisensfelling der alminnelige jegere slipper til skal være hovedvirkemiddelet for bestandsregulering av jerv, jf. St. meld. nr. 15 (2003-2004). De siste fem årene har alminnelige jegere under lisensjakten gjennomsnittlig felt 45 % av fellingskvoten. I de tilfeller der lisensfelling ikke har medført tilstrekkelig uttak av jerv, har Direktoratet for naturforvaltning etter avsluttet lisensfelling vurdert behovet for å fatte vedtak om ekstraordinære uttak, bl.a i form av hiuttak. Våren 2010 ble 22 enkeltindivider og 12 ynglehi tatt ut ekstraordinært etter direktoratets vedtak.