Skriftlig spørsmål fra Oskar J. Grimstad (FrP) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:1734 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 17.09.2010
Besvart: 23.09.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Oskar J. Grimstad (FrP)

Spørsmål

Oskar J. Grimstad (FrP): Er miljøvernministeren komfortabel med at staten tillater forskere å jage ulv over et lengre tidsrom enn hva de selv anbefaler som maksimal tid før det blir å anse som dyreplageri, og i tilfelle ikke, hva vil miljøvernministeren gjøre for at dyreplageri av ulv i forskningsøyemed er like uakseptabelt som dyreplageri utført av privatpersoner?

Begrunnelse

En bonde fra Rendalen i Østerdalen ble dømt for grov dyremishandling etter å ha kjørt bak tre ulver på en skogsbilvei i åtte minutter, samtidig som han filmet ulvene løpende foran bilen. Filmsnutten fra bondens biltur i Rendalen med de tre ulvene løpende foran bilen har i den senere tid hvert lagt ut på nettavisen til TV2. Samtidig har det hvert vist en filmsnutt om ulvejaging i forbindelse med merking av ulv i regi av Norsk Institutt for Narurforskning (NINA). Også denne filmsnutten ble tatt opp i Rendalen og viser jaging av ulv i fra helikopter i regi av NINA i forbindelse med merking av ulv.
Bondens biltur bak de løpende ulvene hadde en varighet på åtte minutter. NINAs ulvejaging over islagt vann hadde en varighet på mer enn 15 minutter, faktisk helt til ulven stanset og spydde p.g.a. utmattelse.
Bondens biltur på 8 minutter bak de løpende ulvene på skogsbilveien resulterte i en dom for dyremishandling med inndragelse av våpen og jaktnekt i 2 år.
I forbindelse med straffesaken mot bonden ble det i retten uttalt fra en professor som jobber på oppdrag for NINA at intensiv jaging av ulv over 3 minutter ikke bør forekomme. Det ble fremholdt fra eksperthold at jaging av ulv utover 3 minutter må karakteriseres som dyreplageri. Bonden ble følgelig på bakgrunn av ekspertens uttalelse dømt i Østerdal Tingrett for dyreplageri. Så langt kunne denne saken vært grei, men når det samtidig kan dokumenteres at NINA i det samme området har drevet ulvejaging med helikopter i langt mer enn 8 minutter, ja helt opp mot 15 til 20 minutter og kanskje enda lenger uten at det får konsekvenser for de involverte fra NINA, så blir det hele et spørsmål om dyreplageri utført av statlige institusjoner ikke skal behandles på samme måte som for privatpersoner. Eller er det slik at jaging av ulv i mer enn 3 minutter i regi av NINA ikke er dyreplageri, mens det samme utført av privatpersoner er dyreplageri. Filmsnutten som ble vist av NINAs ulvejaging med helikopter varte nærmere 15 minutter og viser til slutt en ulv som stanser opp på isen mens den spyr av utmattelse. Filmsnutten som bonden tok opp viser ulver løpende foran bilen, hvor ulvene tilslutt hopper ut av veien tilsynelatende friske og raske.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Forskning blir i dag utført på ulike fagområder for å øke kompetansen i samfunnet. Samfunnet veier de eventuelle negative virkningene av enhver forskningsaktivitet opp mot nytten av informasjonen man kan få ut av forskningen. I all forskning, og spesielt der dyr er involvert, er det viktig at man følger etiske retningslinjer. Det er derfor etablert et eget Forsøksdyrutvalg som skal godkjenne søknader der dyr involveres i forsøk.

Forskning på rovvilt blir utført for å få mer kunnskap om blant annet dyras reproduksjon, dødelighet, effekt på byttedyrbestander, atferd, og leveområder. Resultatene fra denne forskningen er i stor grad forvaltningsrelevant, og bidrar til at forvaltningen av våre rovviltarter blir mer kunnskapsbasert. Med dagens rovviltpolitikk kreves det et svært høyt presisjonsnivå på den kunnskapen som er nødvendig for å forvalte rovvilt i norsk natur, og man er derfor avhengig av å samle data på individnivå. Norsk institutt for naturforskning (NINA) utfører blant annet merking og forskning på ulv i Norge, og dette blir utført av profesjonelle med lang erfaring i sitt fag. NINA forholder seg til fastlagt regelverk og innhenter tillatelse til denne virksomheten fra Forsøksdyrutvalget og Direktoratet for naturforvaltning. Virksomheten blir kontrollert av Forsøksdyrutvalget.
Representanten spør om jeg er komfortabel med at forskerne jager ulv over lengre tidsrom enn hva de selv anbefaler som maksimal tid før det blir å anse som dyreplageri. Jeg er opptatt av at forskning på rovvilt foregår etter gjeldene regelverk og har bedt om en kort redegjørelse fra NINA vedrørende merking av ulv. Deler av denne følger under.

”Aktiviteten vedrørende merking av rovvilt i NINA er regulert gjennom protokollen ”Biomedical Protocols for Freeranging Brown Bears, Gray Wolves, Wolverines and Lynx”. Immobilisering av ulv består av flere faser. Det kan skilles mellom en ”rolig forfølgelse”, der helikopteret på langt hold forsøker å styre ulven inn i et terreng slik at man kan komme nær nok ulven til å skyte en bedøvelsespil, og en ”intensiv forfølgelse”. Under den ”intensive forfølgelsen” løper ulvene i maksimal hastighet, og det skytes en bedøvelses pil i dyret. Total tid for forfølgelse skal ikke overstige 30 minutter, og den intensive jagingen der ulvene løper i maksimal hastighet skal holdes på et minimum. Erfaringsmessig er det snakk om inntil 3 minutter. For utenforstående observatører vil det ofte være svært vanskelig å skille disse to fasene fra hverandre.
Metodikken for fangst og immobilisering av ulv forbedres og evalueres kontinuerlig, og NINA sine erfaringer publiseres i vitenskapelige journaler slik at andre forskere verden over kan lære av og eventuelt kommentere eller kritisere metodene som blir brukt. Alternativet til bruk av helikopter vil være snarer eller sakser, som benyttes i Nord-Amerika, men dette representerer etter vårt skjønn en betydelig større påkjenning og risiko for skader på dyrene enn dagens metodikk med immobilisering fra helikopter.”

Jeg har full tillitt til at forskerne på NINA i dette tilfellet har utøvd sin virksomhet innenfor gjeldende rammer.