Begrunnelse

I sitt svar på mitt spørsmål fra september 2009, svarer forsvarsministeren at flere tiltak er iverksatt og at et forskningsprogram skal igangsettes i 2009. I Aftenposten fra august i år fremkommer at forskningsprogrammet ikke er igangsatt, og at nåværende forsvarsminister ikke har vært kjent med saken.
Dette er meget alvorlig, når flere alvorlige hendelser har skjedd i ettertid. Det sies at saker som er varslet og meldt treneres både i Forsvaret og i departementet, at varslingssystemet ikke fungerer, at overordnete ledere ikke tar tak i sakene, at maktkulturer står sterkt, at det er en ukultur som får leve videre.
Flere har opplevd sin nærmeste overordnede som den som utøver trakassering. Ledere har også ansvar for å gi en årlig tjenesteuttalelse, som er avgjørende for den ansattes videre karriere. Dette er et "maktforhold" som er særlig utfordrende for den som er blitt utsatt for trakassering.
Etter min mening haster det med å ta et krafttak i Forsvaret når det gjelder mobbing og seksuell trakassering. Dersom Forsvaret skal bli en god arbeidsplass for kvinner, må kultur og holdninger endres radikalt. Innen Forsvarets rekker er det godt kjent at slike saker foregår, men terskelen for å våge å gripe fatt i det er høy, for ikke å si nærmest fraværende.