Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1748 (2009-2010)
Innlevert: 17.09.2010
Sendt: 20.09.2010
Besvart: 27.09.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): Barnevernet i Råde vil flytte et søskenpar fra et familiefosterhjem hvor de får kjærlighet og omsorg til et nytt fosterhjem mot morens vilje. Stabilitet og familietilhørighet er viktige momenter for at moren er imot overflytting nå da familiefosterhjemsordningen har vist seg å fungere bra.
Mener Statsråden at kommunen kan nekte moren å klage overflyttingen til Fylkesnemda, og bør ikke dagens situasjon legges til grunn for beslutningen om hvor barna skal være?

Begrunnelse

Jeg viser til en sak som var omtalt i Fredrikstad Blad og på NRK Østfold 13. og 14. september. Barna har vært i familiefosterhjemmet som i utgangspunktet var tenkt som en midlertidig ordning i 1 år nå. Det å finne et egnet fosterhjem har i følge barnevernet tatt lenger tid enn forventet, og i mellomtiden har barna har slått seg til ro og blitt trygge der de er. I løpet av året har både fosterforeldrene og moren sett at barna stortrives, og at den midlertidige ordningen fungerer så bra at de ikke ønsker å flytte barna til et nytt fosterhjem. Barna går i barnehage har mange familietilknytninger i området, noe som styrker nettverket og gir trygghet. Så lenge situasjonen nå er slik at ungene har det bra hos sin egen familie kan det virke urimelig at saken ikke skal kunne få en ny vurdering. Det viktigste er ikke å gjennomføre en planlagt overflytting, men å se på muligheter for at barna kan slippe å flytte til fremmede. Målsetningen på sikt bør være å tilbakeføre barna til moren som for tiden er til behandling. Barnevernet har avvist klagen fra moren da de ikke ser på denne saken som en overflytting, men som gjennomføring av opprinnelig vedtak.
Dette brukes som begrunnelse for at klagen ikke skal behandles av Fylkesnemda. For barna er dette en flytting hvor de blir tatt bort fra et trygt hjem og alle de er glad i, og det formelle i saken har for dem ingen betydning. For disse små barna vil et nytt fosterhjem bli deres 3.dje hjem, og det finnes ingen garanti for hvor lenge de skal bli der heller. Slik jeg ser det virker det urimelig at ikke moren skal få fremlegge sin klage til Fylkesnemda, og at dagens situasjon legges til grunn for avgjørelsen når saken blir behandlet.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Jeg kan ikke kommentere den konkrete barnevernssaken som stortingsrepresentanten viser til. Det følger av barnevernloven kapittel 2 om ansvarsfordeling og administrasjon. På et generelt grunnlag vil jeg imidlertid si følgende:
I følge barnevernloven skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak og fatte vedtak som er til det beste for barnet. Der det er motsetninger mellom barnets behov for trygghet og omsorg, og foreldrenes behov og ønsker, må barnets behov settes foran foreldrenes. Omsorgsovertakelse vil aldri være en enkel avgjørelse, og det er også kun i få tilfeller barnevernet anbefaler en slik løsning. Det er fylkesnemnda for sosiale saker som fatter vedtak om omsorgsovertakelser. Vedtak om omsorgsovertakelse kan blant annet fattes dersom barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt.
Er det uenighet mellom barneverntjenesten og biologiske foreldre om valg av fosterhjem kan fylkesnemnda også ta stilling til dette spørsmålet. I mange tilfeller overlater imidlertid fylkesnemnda til barneverntjenesten i kommunen å avgjøre valg av fosterhjem. Det er fordi det er barneverntjenesten som har kontakt med de aktuelle fosterforeldrene og som foretar de nødvendige undersøkelsene av deres egnethet.
Valg av fosterhjem vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra det enkelte barns behov for omsorg. Barnets foreldre gis anledning til å uttale seg om valg av fosterhjem. Foreldrenes mening skal inngå i barneverntjenestens samlede vurdering av hvilket fosterhjem som velges for barnet. Barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før fosterhjem velges. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barneverntjenestens valg av fosterhjem til det enkelte barn kan ikke påklages.
Det er fullt mulig å benytte biologisk familie som fosterforeldre. Det følger også av fosterhjemsforskriften at barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. I mange tilfeller vil dette kunne være den beste løsningen for barn som av ulike grunner ikke kan bo sammen med sine foreldre.
Når det gjelder flytting av barnet, fremgår det av barnevernloven at barneverntjenesten kan flytte barnet dersom endrede forhold gjør det nødvendig eller dersom det må anses til det beste for barnet. Barneverntjenestens vedtak om flytting kan påklages til fylkesnemnda.
Det er for øvrig fylkesmannen som har ansvaret med å føre tilsyn med barnevernvirksomheten i kommunen og påse at barneverntjenestens arbeid ligger innenfor rammene av loven. Fylkesmannen kan påtale forhold som er lovstridig. Hvorvidt det er grunn til å undersøke barneverntjenestens håndtering av en konkret sak må derfor eventuelt tas opp med fylkesmannen. Jeg vil imidlertid understreke at det er opp til fylkesmannen å avgjøre både om og på hvilken måte en slik undersøkelse skal gjennomføres.