Ib Thomsen (FrP): Hvilke vurderinger er lagt til grunn fra statsrådens side for å holde kvinneidrett utenom momsordningen under ny § 2-1 i merverdiavgiftsloven, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en god økonomisk likestillingspolitikk på idrettsfeltet?
Begrunnelse
I Prop. 119 LS (2009-2010) ligger det en endring i merverdiavgiftsloven, som innebærer en avgiftsplikt på 8 % mva. i kombinasjon med fradrag for inngående mva. på opptil 25 %. Denne ordningen vil slå ut ulikt ut fra idrett og beløpsgrense for registrering. Imidlertid er "de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn" de eneste idrettene som konkret nevnes til å være inkludert i ordningen.
Norsk kvinneidrett er på flere områder i verdenstoppen, og det er i denne sammenhengen nok å nevne våre landslag i håndball og fotball som i en årrekke har gledet det norske folk med store prestasjoner og titler i internasjonale mesterskap. Også på klubbnivå holdes det høyt nivå, både sportslig og publikumsmessig. Toppserien i fotball trekker ca. 10.000 tilskuere, mens de tre beste håndballagene i Postenligaen alene trekker ca. 50.000 på én sesong. Det fremstår derfor som svært underlig at statsråden ikke ønsker å gi toppidretten på kvinnesiden like økonomiske vilkår som herreidretten, og spørsmålsstilleren mener det kan stilles et stort spørsmålstegn ved om dette kan kalles likestilling.