Skriftlig spørsmål fra Ib Thomsen (FrP) til kulturministeren

Dokument nr. 15:1766 (2009-2010)
Innlevert: 22.09.2010
Sendt: 23.09.2010
Besvart: 05.10.2010 av kulturminister Anniken Huitfeldt

Ib Thomsen (FrP)

Spørsmål

Ib Thomsen (FrP): Hvilke vurderinger er lagt til grunn fra statsrådens side for å holde kvinneidrett utenom momsordningen under ny § 2-1 i merverdiavgiftsloven, og hva vil statsråden gjøre for å sikre en god økonomisk likestillingspolitikk på idrettsfeltet?

Begrunnelse

I Prop. 119 LS (2009-2010) ligger det en endring i merverdiavgiftsloven, som innebærer en avgiftsplikt på 8 % mva. i kombinasjon med fradrag for inngående mva. på opptil 25 %. Denne ordningen vil slå ut ulikt ut fra idrett og beløpsgrense for registrering. Imidlertid er "de to øverste divisjonene i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey for menn" de eneste idrettene som konkret nevnes til å være inkludert i ordningen.
Norsk kvinneidrett er på flere områder i verdenstoppen, og det er i denne sammenhengen nok å nevne våre landslag i håndball og fotball som i en årrekke har gledet det norske folk med store prestasjoner og titler i internasjonale mesterskap. Også på klubbnivå holdes det høyt nivå, både sportslig og publikumsmessig. Toppserien i fotball trekker ca. 10.000 tilskuere, mens de tre beste håndballagene i Postenligaen alene trekker ca. 50.000 på én sesong. Det fremstår derfor som svært underlig at statsråden ikke ønsker å gi toppidretten på kvinnesiden like økonomiske vilkår som herreidretten, og spørsmålsstilleren mener det kan stilles et stort spørsmålstegn ved om dette kan kalles likestilling.

Anniken Huitfeldt (A)

Svar

Anniken Huitfeldt: Når det gjelder første del av spørsmålet, vedtok Stortinget en rekke endringer av merverdiavgiftsloven med virkning fra 1. juli 2010, jf. endringslov 25. juni 2010 nr. 32. Bakgrunnen for endringene går fram av Innst. 344 L (2009-2010) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i merverdiavgiftsloven mv. (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet) og Prop. 119 LS (2009-2010) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. og Stortingets vedtak om merverdiavgift (utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet).

På idrettsområdet ble det blant annet vedtatt merverdiavgiftsplikt med en sats på 8 pst. ved omsetning av inngangsbilletter til idrettsarrangementer. For å sikre at bare den mest profesjonelle delen av idretten med stor publikumstilstrømning og store billettinntekter ble omfattet av avgiftsplikten, omfatter endringene aktører som har minst 3 mill. kroner i billettinntekter i løpet av en 12 måneders periode, samt aktørene i de to øverste divisjonene i fotball for menn og øverste divisjon i ishockey for menn. For sistnevnte gruppe aktører ble det altså gjort et unntak fra beløpsgrensen på 3 mill. kroner. Om den nærmere begrunnelse for disse endringene vises det til avsnitt 2.4 i innstillingen og avsnitt 7.2.3 i proposisjonen.

Formålet med avgrensningen er å nå idrettsarrangementene med størst publikumstilstrømning, samtidig som man i størst mulig grad sikrer at alle lag i én divisjon skal stå overfor det samme regelverket. For lagidrettene er det klubbene i de to øverste divisjonene i fotball for menn, og den øverste divisjonen i ishockey for menn, som gjennomgående har stor publikumstilstrømning.

Det finnes enkelte klubber også i andre divisjoner og lagidretter som har store billettinntekter, men det er generelt ikke situasjonen for de fleste av klubbene i de divisjonene som disse klubbene spiller i. Disse divisjonene er derfor holdt utenfor avgiftsplikten. Det er ingen divisjoner for kvinner som har nok publikumstilstrømming og billettinntekter til å komme generelt inn under den nye merverdiavgiftsplikten.

Når det gjelder beløpsgrensen på 3 mill. kroner, ble denne satt så høyt for i større grad å sikre at ikke enkeltklubber i lavere divisjoner eller enkeltklubber innen andre lagidretter blir avgiftspliktige. Denne beløpsgrensen gjenspeiler kun publikumstilstrømningen.

I andre del av spørsmålet spør representanten Thomsen hva statsråden vil gjøre for å sikre en god økonomisk likestillingspolitikk på idrettsfeltet. Kulturdepartementets tilskuddsordninger til idrettsformål er de fremste virkemidlene i den statlige idrettspolitikken. Tilskuddene til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg og tilskuddene til den organiserte idretten er de mest sentrale ordningene.

Tilskuddene til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg skal bidra til en anleggsutbygging som gir flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet. En bred anleggsutbygging sikrer at både jenter og gutter, kvinner og menn får tilgang til lokalt forankrede aktivitetstilbud gjennom den frivillige medlemsbaserte idretten og gjennom mulighet for egenorganisert aktivitet.

Tilskuddet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) skal blant annet bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon. I Kulturdepartementets årlige tilskuddsbrev til NIF forutsettes det at NIF vektlegger arbeidet med likestilling i idretten og at organisasjonen aktivt motarbeider diskriminering i forhold til kjønn. Når det gjelder toppidrettsstipender, forutsetter departementet at disse fordeles jevnt mellom kvinner og menn.

Likestilling mellom kjønnene er spesielt ivaretatt i lov for Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. I § 2-4 heter det blant annet:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg mv. i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.”

Idrettens likestillingsarbeid er også omtalt i NIFs ”Idrettspolitisk dokument – tingperioden 2007-2011”. NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte.

I denne sammenhengen vil jeg spesielt nevne Olympiatoppens satsingsområde ”Kvinneløftet”. Sammen med samarbeidspartnere arbeider Olympiatoppen for å gi kvinnelige utøvere, trenere og ledere ekstra stimulans og motivasjon til videreutvikling. Gjennom flere årlige fellessamlinger, jevnlige kveldssamlinger, og med individuell, oppfølging av personlige coacher, har fokuset vært å styrke kvinnenes posisjon i norsk toppidrett.

Kulturdepartementets viktigste bidrag til likestilling på idrettsområdet er å støtte opp om det likestillingsarbeidet som drives i regi av idrettsorganisasjonene.