Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Underholdskravet - som ble innført som et ledd i arbeidet mot tvangsekteskap blir brukt som et krav for alle som søker familieinnvandring selv om det er opplagt at det ikke dreier seg om tvangsekteskap.
For å unngå at familier blir splittet eller må flytte ut av Norge, og for å sikre at barns beste blir ivaretatt, vil justisministeren ta initiativ til å myke opp regelverket slik at UDI får muligheten til å utvise mere skjønn i behandlingen av familieinnvandringssaker?
Begrunnelse
26. juli 2010 skriver Varden om et ungt par som ønsket å bosette seg i Skien. En ung kvinne fra Telemark har giftet seg med en ung mann fra Tyrkia og sammen fått en datter. Avisen forteller om deres kamp om å få anledning til bo sammen i Norge og oppdra sin datter. Kvinnen er student og oppfyller ikke underholdskravet. Familien har mottatt avslag fra UDI med følgende begrunnelse:
”Etter UDIs vurdering foreligger det ikke særlige sterke menneskelige hensyn ved denne søknaden som tilsier at vi kan gjøre unntak fra underholdskravet. Vi har i denne forbindelse sett hen til at partene har et felles barn som er norsk statsborger. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Vi viser til at partene har mulighet til å gjenforenes i søkerens hjemland.”
Familien har nå flyttett til Storbritannia for å ha anledning til å arbeide og oppdra datteren sin sammen. UDI viser til at regelverket ikke gir rom for å utøve skjønn i en slik sak. Det er åpenbart at denne saken ikke gjelder tvangsekteskap, som underholdskravet er myntet på.