Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justisministeren

Dokument nr. 15:1786 (2009-2010)
Innlevert: 27.09.2010
Sendt: 28.09.2010
Besvart: 01.10.2010 av justisminister Knut Storberget

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Underholdskravet - som ble innført som et ledd i arbeidet mot tvangsekteskap blir brukt som et krav for alle som søker familieinnvandring selv om det er opplagt at det ikke dreier seg om tvangsekteskap.
For å unngå at familier blir splittet eller må flytte ut av Norge, og for å sikre at barns beste blir ivaretatt, vil justisministeren ta initiativ til å myke opp regelverket slik at UDI får muligheten til å utvise mere skjønn i behandlingen av familieinnvandringssaker?

Begrunnelse

26. juli 2010 skriver Varden om et ungt par som ønsket å bosette seg i Skien. En ung kvinne fra Telemark har giftet seg med en ung mann fra Tyrkia og sammen fått en datter. Avisen forteller om deres kamp om å få anledning til bo sammen i Norge og oppdra sin datter. Kvinnen er student og oppfyller ikke underholdskravet. Familien har mottatt avslag fra UDI med følgende begrunnelse:

”Etter UDIs vurdering foreligger det ikke særlige sterke menneskelige hensyn ved denne søknaden som tilsier at vi kan gjøre unntak fra underholdskravet. Vi har i denne forbindelse sett hen til at partene har et felles barn som er norsk statsborger. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til å gjøre unntak fra underholdskravet. Vi viser til at partene har mulighet til å gjenforenes i søkerens hjemland.”

Familien har nå flyttett til Storbritannia for å ha anledning til å arbeide og oppdra datteren sin sammen. UDI viser til at regelverket ikke gir rom for å utøve skjønn i en slik sak. Det er åpenbart at denne saken ikke gjelder tvangsekteskap, som underholdskravet er myntet på.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Underholdskravet ble innskjerpet fra 1. januar 2010, da ny utlendingslov og utlendingsforskrift trådte i kraft. Føringene for innstrammingen ble gitt i Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) Om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Stortingsrepresentant Bekkevold har rett i at et av formålene med innstrammingen var å motvirke tvangsekteskap. Et annet hovedformål med endringen var dessuten å gi reell sikkerhet for at den som får oppholdstillatelse, faktisk blir forsørget og ikke trenger støtte fra det offentlige. For å sikre dette, er det avgjørende at underholdskravet gjelder som en hovedregel for alle grupper. I Ot.prp. nr. 75 (2006-2007) uttaler derfor departementet at prinsippet om forsørgelse bør gjelde likt uavhengig av referansepersonens alder, oppholdsstatus og statsborgerskap.

Det er unntaksbestemmelser i underholdskravet for en rekke grupper, blant annet for de som er mottakere av varige trygdeytelser, referansepersoner som er flyktninger og for referansepersoner som er barn. I tillegg er det en generell unntaksbestemmelse, som fastsetter at det kan gjøres unntak dersom ”særlige sterke menneskelige hensyn tilsier det”. Dispensasjonsadgangen etter denne bestemmelsen praktiseres restriktivt.

Selv om det er utformet en del unntaksbestemmelser, vil det skjerpede underholdskravet også omfatte personer som ikke er i målgruppen, dvs. personer som blant annet ikke risikerer tvangsekteskap og som har gode utsikter til å forsørge seg og familien økonomisk i fremtiden. Hensynet til en effektiv saksbehandling gjennom et enkelt og praktikabelt regelverk, og hensynet til likebehandling tilsier imidlertid at UDI ikke skal fastsette underholdskrav etter en skjønnsmessig vurdering av underholdsevnen og faren for tvangsekteskap i hver enkelt sak.

Som jeg tidligere har gjort rede for i mitt svar fra juni i år på spørsmål nr. 1481 til skriftlig besvarelse fra representanten Bekkevold, er jeg opptatt av å følge utviklingen i praksis etter innføring av det skjerpede underholdskravet, for å se om det er behov for endringer. UDI skal informere departementet dersom gjeldende regelverk får vesentlige utilsiktede konsekvenser. Departementet har også bedt UDI rapportere på effektene av ny lovgivning på særskilte områder, herunder effekten av underholdskravet. Jeg følger derfor nøye med på praktiseringen av det nye regelverket og vurderer fortløpende om det er behov for endringer. Det nye regelverket har imidlertid blitt praktisert i relativt kort tid. Hvorvidt det bør innføres endringer har jeg derfor ikke tatt stilling til ennå.