Skriftlig spørsmål fra Tord Lien (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1797 (2009-2010)
Innlevert: 29.09.2010
Sendt: 30.09.2010
Besvart: 07.10.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Tord Lien (FrP)

Spørsmål

Tord Lien (FrP): Gitt Regjeringens målsetninger innen landbruket, fornybarenergi og biomangfold, er det statsrådens oppfatning at de siste års gjennomsnittlige årlig avvirkningskvantumet i norsk skogsbruk er for høyt eller for lavt?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Som det framgår av bl.a. St.meld nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen er den årlige tilveksten i norske skoger betydelig høyere enn den årlige avvirkningen. Årlig tilvekst i norske skoger ligger på noe over 25 millioner m3, mens avvirkningen varier rundt 10 mill m3, de senere årene klart lavere enn dette.

17. juni 2005 vedtok Stortinget anmodningsvedtak nr. 574 med følgende innhold:

"Stortinget ber Regjeringen utvikle nasjonale strategier for økt avvirkning av skog."

I budsjettproposisjonen for 2006 pekte departementet på mulighetsrommet i skogbruket:

(Vedtak nr. 574, 17. juni 2005)

"Aktiviteten i skogbruket er framleis låg med ei avverking i 2004 på noko over 7,3 mill. m3 til sal og industriell produksjon og kanskje opp mot 2 mill. m3 til brensel. I følgje Statistisk sentralbyrå var dette ein auke i tømmeravverkinga på 8 pst. frå året før, men avverkinga i 2004 var likevel låg samanlikna med tidlegare. Når det gjeld trevirke til brensel er Statistisk sentralbyrå sin statistikk svært usikker, og det er no starta eit arbeid for å lage betre statistikk. Samla sett ser det ut til at fallet i avverkinga har stoppa opp og at det var ein svak auke i 2004.

Den totale tilveksten i skogen er like fullt om lag tre gonger høgare enn avverkinga, mellom 18 og 19 mill. m3 til saman for gran og furu og drygt 5 mill. m3 for lauvtre."

Tallene for volum for tilvekst er altså høyere nå enn på det tidspunkt dette ble skrevet, men situasjonen er den samme; tilveksten er langt høyere enn avvirkningen, og konsekvensen er at skogvolumet øker raskt, skogens karbonlager øker tilsvarende og mengden store og gamle trær, samt mengden død ved øker betydelig.

Data fra Landsskogtakseringen viser at mengden død ved er 50 % større i dag enn midt på 1990-tallet og kanskje rundt det tredobbelte av hva det var for 90-100 år siden. Dette er viktig for en rekke sårbare og truede arter.

I St. meld nr 39 framgår det at det er ønskelig å bruke skogressursene mer aktivt i klimasammenheng, og det innebærer både økt oppbygging av ny veksterlig skog og økt utnytting av den hogstmodne skogen. Mer bruk av trevirke til bygninger, konstruksjoner og energiformål krever økt avvirkning, og økt avvirkning vil samtidig også åpne plass for oppbygging av ny skog, der unge planter med økende opptakspotensial erstatter gamle trær som ikke lenger tar opp mye CO2.

Økt avvirkning vil også medføre positive bidrag til verdiskaping på enkeltbruk og i distriktene, både for den enkelte bonde/skogeier som selger tømmer eller biomasse, og for de foredlingsbedrifter som produserer skurlast eller energiflis o.a.

Ressursgrunnlaget i de norske skogene muliggjør en betydelig økt avvirkning uten at det medfører uønskede miljøkonsekvenser. Men om det skjer en økt avvirkning, må dette parallelt følges opp med både økt vekt på miljøkunnskap og miljøhensyn, samt oppbygging av ny skog etter hogst. I St.meld. nr. 39 peker Regjeringen på hvordan en slik aktivitetsøkning skal foregå for at vi også ivaretar viktige miljøverdier som bl.a. biologisk mangfold. Stortinget har sluttet seg til de prioriteringer og vurderinger som ligger i meldinga.

Jeg vil avslutningsvis understreke at det hele tiden er markedet for treprodukter og skogbiomasse som avgjør hvor mye som avvirkes i de norske skogene. I faser kan det imidlertid være nødvendig med særskilte stimuleringsvirkemidler. Det er bl.a. derfor vi har ordninger som tresatsingen, bioenergiprogrammet og flisordningen som skal bidra til å styrke skogbrukets evne til å levere kvalitetsvirke og energivirke.