Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1800 (2009-2010)
Innlevert: 30.09.2010
Sendt: 30.09.2010
Besvart: 11.10.2010 av forsvarsminister Grete Faremo

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): For å lykkes i oppdraget må norske soldater i Afghanistan respektere fastsatte strategier, holdninger og atferdsregler. Likevel kan media nå rapportere om at høyere befal har bidratt til bruk av private symboler som dødninghoder på uniformer og kjøretøy samt hevnagitasjon som kan forstyrre rasjonell gjennomføring av skarpe oppdrag.
Hvorfor har dette kunnet foregå tross bekymringsmeldinger, og hvilke reaksjoner gir forsvaret nå på slik atferd fra befal?

Begrunnelse

Når soldater avtjener militær tjeneste med fare for sitt liv i dagens Afghanistan, utsettes de for psykiske påkjenninger og risiko som gjør betydningen av ansvarlig og erfaren ledelse fra høyere befal meget viktig. For å kunne gjennomføre oppdrag rasjonelt og vinne befolkningens tillit, er det viktig å unngå krigsrus, voldsromantikk og atferd som rammer sivilbefolkningen. Det er Forsvarets oppgave å unngå subkulturer som undergraver en ansvarlig strategi.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Innledningsvis er det viktig å understreke at våre soldater i operasjoner i utlandet gjør en meget solid innsats under vanskelige forhold, i form av betydelig risiko og konstant press, og fortjener stor anerkjennelse for innsatsen. Disse soldatene står daglig overfor etiske dilemmaer de fleste av oss er forskånet fra å møte. I sitt arbeid fremstår våre soldater som reflekterte og modne, og er i ung alder villige til å ta på seg et stort ansvar. I følge utenlandske avdelinger gjør våre soldater også en svært god jobb, og har solid forståelse for oppdraget.
I forsvarssektoren arbeides det aktivt med åpenhet og med holdninger, etikk og ledelse. Det er avgjørende at Forsvaret i sine handlinger og daglig virksomhet speiler det verdigrunnlaget Forsvaret bygger på. Dette adresseres for eksempel ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner, i soldatopplæringen, og i den daglige tjenesten ved avdelingene.
Stortingsrepresentant Høybråten viser i sitt spørsmål til bekymringsmeldinger angående konkret symbolbruk. Det er naturlig at militære avdelinger bruker symboler og uttrykk som bygger på samhold og fellesskap. Men symboler har stor kraft og må kunne forstås av et sivilt samfunn. De må ikke brukes på en måte som undergraver soldatenes etikk og forståelse av oppdraget. Det er imidlertid ikke symbolbruken eller kraftige uttrykksformer før, under eller etter stridshandlinger jeg har reagert på. Det jeg har reagert på, er uttrykte holdninger fra befal i intervju om lyst eller hevnlyst som motiv for å ta liv. Jeg ønsker at soldatene skal kunne komme hjem med høyt hevet hode. Derfor må det reageres på holdninger som kan føre til at soldater går over streken, og må bli stilt til ansvar for sine handlinger.
Derfor er det avgjørende at vi har dyktige ledere, som hele tiden rettleder og setter klare grenser. Både for å ivareta soldatene våre, og for å opprettholde tillitsforholdet mellom Forsvaret og det sivile samfunn. Dersom uetiske utsagn eller handlinger fremkommer, kan de ikke avfeies som nødvendige onder eller bagateller. Dette er verken soldatene våre eller Forsvaret tjent med. Det er derfor svært viktig at Forsvaret jobber kontinuerlig og målrettet for å skape refleksjon og bevissthet rundt egne holdninger og avdelingens verdier.
Arbeidet på dette området har forsvarssektorens handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse – HEL - som en rettesnor. Denne følges opp, for eksempel i Hæren. Blant annet har Telemark bataljon avholdt et etikkseminar for kort tid siden, der man diskuterte organisasjonskultur og profesjonsverdier. Generalinspektøren for Hæren reagerte også umiddelbart på tidligere bekymringsmeldinger, og arbeider for å bringe fakta på bordet, samt rettlede der dette er nødvendig. Det pågår betydelig etisk refleksjon i alle deler av forsvarssektoren. Jeg er opptatt av at denne debatten skal føre til noe positivt, og bringe det holdningsarbeidet som allerede foregår et langt skritt videre. Det fortjener våre soldater, sammen med vår støtte, anerkjennelse – og et godt lederskap.