Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:1809 (2009-2010)
Innlevert: 30.09.2010
Sendt: 01.10.2010
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 08.10.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Er statsråden bekvem med situasjonen som er avslørt rundt oppdrettsanlegget til AS Bolaks hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord er medeier av?

Begrunnelse

Det vises til oppslag på TV2 sine nettsider 29.september 2010 med overskriften "Forurensningen velter ut under fiskeritoppens oppdrettsanlegg".
Fiskeridirektør Liv Holmefjord leder Fiskeridirektoratet og er øverste ansvarlig for at oppdrett ikke går på bekostning av miljøet, og skal samarbeide med kommuner og fylkesmennenes miljøvernavdelinger for å overvåke situasjonen.
Samtidig er fiskeridirektøren eneeier i P2H Invest AS som er deleier i AS Bolaks. Det er et oppdrettsanlegg tilknyttet dette selskapet som nå er avslørt for å ikke etterleve regelverket for avfallshåndtering.
Oppdrettsanlegg genererer store mengder slamavfall, avføring og for-rester. For å få drive oppdrettsanlegg, forutsettes det at det er gitt utslippstillatelse i henhold til forurensningsloven. Samtidig blir det stilt krav om avfallshåndtering og kjemikaliebruk.
I denne sammenheng er det ønskelig å få vite om hvordan utslipp fra oppdrettsanlegg påvirker et område, herunder det marine artsmangfoldet.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Fylkesmannen i Hordaland har i brev av 6. oktober 2010 meddelt AS Bolaks at de vurderer å pålegge selskapet en nærmere undersøkelse på den aktuelle lokaliteten for å få dokumentert miljøsituasjonen. Som del av saksbehandlingen har fylkesmannen bedt om en uttalelse fra AS Bolaks innen 29. oktober 2010, herunder opplysninger om produksjonsmengde siste tre år og rapporterte miljøundersøkelser.
Jeg har fått opplyst av Fiskeri- og kystdepartementet at de i januar 2009 oppnevnte en fast settefiskeridirektør til å tre inn i rollen som fiskeridirektør i de saker sittende fiskeridirektør erklærer seg inhabil. Bakgrunnen for slik oppnevning er fiskeridirektørens eierskap på vel 8 prosent av aksjene i foretaket AS Bolaks. Det er med dette på plass en fast ordning for håndtering av saker der fiskeridirektøren er inhabil.
Etablering og drift av akvakulturvirksomhet krever tillatelse fra ulike myndigheter og ulikt regelverk for å ivareta hensynet både til dyrehelse og miljø. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse etter forurensningsloven vil lokalitetens kapasitet til å tåle utslippene være sentralt. Som vilkår for tillatelsen stilles det krav om gjentatt og systematisk overvåking av bunnforholdene på og omkring oppdrettslokaliteten for å kunne følge utviklingen. Det forutsettes også at anlegg ikke lokaliseres over eller i nærheten av viktige økologiske forekomster, herunder korallrev, gyteområder for fisk og annet viktig naturmangfold. I henhold til naturmangfoldloven skal de alminnelige prinsippene i naturmangfoldloven være retningsgivende for behandlinger av søknader om utslippstillatelse. Lovens bestemmelser om kunnskapsgrunnlaget, føre-var-prinsippet, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, skal derfor inngå som en integrert del av saksbehandlingen og skjønnsutøvingen og framgå av beslutningen
Akvakulturvirksomhet i sjø innebærer at fôrspill og ekskrementer slippes direkte ut i vannmassene. Disse utslippene kan føre til overgjødsling som igjen påvirker miljøet, herunder i form av økt produksjon av trådformede alger, endringer i artssammensetning og redusert naturmangfold. Bedre fôringsrutiner og utvikling av nye fôrtyper har ført til at utslippene per produsert fisk er betydelig redusert de senere år.
Utslipp fra akvakulturvirksomhet kan alene og sammen med andre utslippskilder påvirke naturmangfoldet over større områder. Videre kan fôrspill tiltrekke seg fisk som naturlig finner føde andre steder. Hittil er det dokumentert at dette gjelder for sei. Dette kan medføre endringer i konkurranseforhold og artssammensetning i områder med akvakultur. Det er imidlertid krevende å klargjøre omfanget og betydningen av disse påvirkningene.
Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet er akvakulturnæringen den klart dominerende enkeltkilden for menneskeskapt tilførsel av fosfor og nitrogen på kyststrekningen fra Lindesnes til grensen mot Russland. Her står næringen for nær 80 prosent av de menneskeskapte tilførslene av fosfor. På den samme strekningen står næringen for mer enn 60 prosent av de menneskeskapte tilførslene av nitrogen. Disse økningene har vært større enn oppnådde utslippsreduksjoner innen andre sektorer.
Jeg er bekymret for denne utviklingen, ikke minst fordi kunnskapsgrunnlaget om lokale og regionale økosystemeffekter er mangelfullt. Størrelsen på de samlede utslippene og mangelen på kunnskap tilsier derfor at føre-var-prinsippet må gis betydelig vekt i tiden framover. I kombinasjon med dette må vi sørge for å styrke kunnskapen om utslippenes påvirkninger på naturmangfoldet.
Det pågår nå et arbeid med å styrke regelverket for utslipp fra akvakultur. I tillegg mener jeg det er aktuelt å vurdere nærmere krav om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. I den forbindelse vil jeg også vise til at erfaringer fra arbeidet med å redusere forurensing tilsier at teknologikrav som varsles i god tid på forhånd i mange tilfeller har bidratt til en effektiv og målrettet utvikling av teknologier som reduserer forurensing.