Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til justisministeren

Dokument nr. 15:1812 (2009-2010)
Innlevert: 30.09.2010
Sendt: 01.10.2010
Besvart: 12.10.2010 av justisminister Knut Storberget

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Det ser ut til at det i dag ikke finnes et sertifiseringssystem for ansatte som er satt til å bedrive inndrivning overfor skyldnere i inkassobransjen i Norge.
Hvilket lovverk og hvilke bestemmelser regulerer inkassobransjen i Norge, og vil justisministeren ta initiativ til å få på plass en sertifiseringsordning eller kompetansekrav for denne viktige bransjen?

Begrunnelse

Regjeringen har gjennom flere initiativ innført tilsvarende ordninger for ansatte som skal selge finansielle produkter i finansbransjen og for meglere som skal bedrive eiendomsmegling. Personer som jobber med innkreving av gjeld har en krevende jobb og går ofte inn i tunge situasjoner og behandler følsomt materiale. Både personvernhensyn, sikkerhet for ansatte i bransjen og at skyldnere opplever å bli møtt på en profesjonell måte, kan tilsi at regjeringen burde vurdere tilsvarende ordninger som er etablert i andre bransjer.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Retten til å drive inkassovirksomhet reguleres av inkassoloven og inkassoforskriften. Inkassovirksomhet kan som utgangspunkt bare drives av foretak som er registrert i foretaksregisteret og som har inkassobevilling. I tillegg kan slik virksomhet drives i medhold av norsk advokatbevilling. For at et foretak skal kunne få inkassobevilling, må flere vilkår være oppfylt. Det stilles blant annet krav om at den som faktisk leder inkassovirksomheten har personlig inkassobevilling fra Finanstilsynet, krav til sikkerhetsstillelse, samt at eiere, styremedlemmer og daglig leder anses egnet til å drive inkassovirksomhet, jf. inkassoloven § 5 første ledd. For at faktisk leder skal kunne få personlig bevilling, stilles det krav om visse faglige og etiske kvalifikasjoner, jf. § 5 annet ledd. Personen må for eksempel fremlegge politiattest og godtgjøre minst tre års praktisk erfaring med inndriving av pengekrav i løpet av de ti siste årene. Erfaringen må ha gitt innsikt i både de juridiske og de praktiske sidene ved innfordring. Når det gjelder andre ansatte i foretaket som utfører inkassoarbeid, stilles det ikke noen formelle krav til kompetanse. Ved at loven forutsetter at øvrige ansatte står under bevillingshaverens faglige ledelse og kontroll, sikres det likevel at inndrivingen skjer på en betryggende måte. Hvis bevillingshaveren ikke fører tilfredsstillende kontroll med den inkassovirksomheten som han eller hun er ansvarlig for, vil dette blant annet kunne få konsekvenser for bevillingen, jf. inkassoloven § 31. Finanstilsynet er tilsynsmyndighet, og skal påse at inkassoforetakene driver virksomheten i tråd med lovgivningen på området, jf. inkassoloven § 30.
Etter mitt syn ivaretar dagens regelverk om inkassovirksomhet hensynet til både skyldnere, fordringshavere og ansatte i virksomheten på en god måte. Jeg kan ikke se at det er behov for å innføre ytterligere kompetansekrav for å drive inkassovirksomhet enn de som følger av inkassoloven med forskrifter. Det jeg derimot vil se nærmere på, er hvordan regleverket følges i praksis. Jeg vil i den forbindelse ta kontakt med Finanstilsynet, Inkassoklagenemnda og foreninger som representerer bransjen. Dersom det skulle vise seg at det i praksis er mangelfull etterlevelse av reglene, vil jeg vurdere om det er behov for endring og innstramming av regelverket.