Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1815 (2009-2010)
Innlevert: 30.09.2010
Sendt: 01.10.2010
Besvart: 13.10.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Hvor mange pasienter innenfor poliklinisk helsetilbud i psykiatri til barn, unge og voksne, inkludert tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige opplevde fristbrudd i henholdsvis 2006, 2007, 2008, og 2009, og hvor mange i de samme gruppene fikk rettigheten sin dekket gjennom kjøp av tjenestene hos private med avtale (med HELFO) etter fristbrudd de samme årene?

Begrunnelse

Jeg har et klart inntrykk av at det manipuleres med pasientrettighetene i helseforetakene. Dette skjer på mange ulike måter. Både gjennom manglende informasjon til pasientene (Som Helsetilsynet bekrefter blant annet i sitt landsomfattende tilsyn med DPS), og gjennom at fristen settes til det som er gjennomsnittlig ventetid - slik at pasienten får et tilbud rett etter fristen er utløpt og at de Helseforetakene "plutselig" har ledig kapasitet når fristen er brutt.
En indikasjon på dette vil være om det er et betydelig misforhold mellom antallet fristbrudd og antallet som HELFO henviser videre. Spesielt hvis dette har en negativ utvikling, i den forstand at antallet fristbrudd øker, mens antall viderehenvisninger reduseres.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Barn og unge med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet er en spesielt sårbar gruppe. Ved å fange opp denne gruppen så tidlig som mulig og kunne tilby adekvat og effektiv hjelp, vil man kunne forhindre at mange utvikler mer alvorlige lidelser. Det er videre viktig at denne gruppen pasienter tilbys hjelp så raskt som mulig.
Dette var også bakgrunnen for at et samlet Storting i 2008 vedtok å innføre en ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller rusmiddelavhengighet. Som kjent innebærer denne garantien at ingen skal måtte vente mer enn 10 virkedager på å få vurdert sin rett til nødvendig helsehjelp. Videre innebærer garantien at dersom en slik rett er blitt gitt, skal ingen måtte vente mer enn maksimalt 65 virkedager før helsehjelp gis.
Disse to fristene som er satt for henholdsvis vurdering og oppstart av helsehjelp er maksimalfrister. Jeg nevner dette fordi man i mange sammenhenger kan få en oppfatning av at alle pasienter må vente lenge på behandling. I de aller fleste tilfellene er ventetiden langt kortere enn maksimalfristen. Dette er også i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften der det klart fremgår at fastsettelsen av en behandlingsfrist skal foretas på grunnlag av hva som er faglig forsvarlig. Det skal foretas en kvalifisert helsefaglig vurdering av hver enkelt pasient sin situasjon/lidelse. Dersom situasjonen vurderes å være akutt, skal det ikke være ventetid til behandling.
Ettersom fristbrudd har vært omtalt i flere sammenhenger, kan det være hensiktsmessig kort å redegjøre for prosedyrene for hvordan fristbrudd registreres. Norsk pasientregister innhenter data om behandling i norsk spesialisthelsetjeneste ved at det gjøres uttrekk fra spesialisthelsetjenestens pasientadministrative systemer. Uttrekket som gjøres til NPR omtales som NPR-melding. Denne meldingen inneholder blant annet informasjon om frist for nødvendig helsehjelp for rettighetspasienter. Pasienten registreres som ordinært avviklet idet pasienten starter med den helsehjelp han er vurdert å ha behov for. Dersom helsehjelpen starter etter dato for frist, regnes dette som et fristbrudd. Dersom en rettighetspasient ved utløpet av en rapporteringsperiode (vanligvis tertialvise ventetidsregistreringer) fortsatt venter på behandling, og fristen for behandlingsstart er overskredet, telles også dette som et fristbrudd (for ventende).
Så er det slik at mange pasienter som registreres med fristbrudd, etter samråd med sykehuset/institusjonen får tilbud om oppstart av behandling kort tid etter at fristen er utløpt. Denne gruppen vil ikke ha behov for å kontakte HELFO. Dersom pasienten tar kontakt med HELFO, tar HELFO umiddelbart kontakt med sykehuset som har brutt fristen. Behandlingsoppstart kan da komme kort tid etter frist. Disse tilfellene vil også telles som fristbrudd i NPR. Oppstart av behandling er da initiert av HELFO, men behandlingen blir ikke gjennomført på institusjon med avtale med HELFO. Slike fristbrudd vil ikke bli registret at de er formidlet av HELFO.
Videre er det en forutsetning for å få et tilbud fra HELFO at pasienten selv eller andre på vegne av pasienten tar kontakt med HELFO. En sammenlikning av tallene for fristbrudd i NPR-meldingen og antall som har fått formidlet behandlingssted gjennom HELFOs avtaler vil derfor ikke gi et dekkende bilde av situasjonen. Ut fra det som jeg har redegjort for ovenfor, er det grunn til å hevde at det ikke vil være relevant for HELFO å formidle behandling til en betydelig andel av de pasientene som registreres som fristbruddpasienter i NPR-meldingen.
Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for voksne var i 2006 på 54 dager. I 2007, 2008 og 2009 var ventetidene for rettighetspasientene redusert til 51 dager. Etter innføringen av ventetidsgarantien for barn og unge med psykiske og rusrelaterte lidelser i 2008 har ventetidene til vurdering og behandling gått betydelig ned. Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling for rettighetspasienter innen psykisk helsevern for barn og unge var 92 dager i 2006. I 2007 var den redusert til 82 dager, og i 2008 ble den ytterligere redusert til 74 dager. I 2009 var ventetiden ytterligere redusert til 70 dager for rettighetspasientene. For rettighetspasienter innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling var ventetiden i 2007 på 65 dager. Den økte til 71 dager i 2008 og var i 2009 på 78 dager.
Tall fra Norsk pasientregister viser at andel fristbrudd innen psykisk helsevern for barn og unge i 3. tertial 2009 var på 26 pst. I 3. tertial 2008 var andel fristbrudd 20 pst. Innen psykisk helsevern for voksne lå andel fristbrudd stabilt på 15 pst i 3. tertial 2008 og 2009. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling var andel fristbrudd i 3. tertial 2008 på 19 pst. Andelen økte til 20 pst i 2009. Det er imidlertid grunn til å understreke at antall fristbrudd registrert i NPR inkluderer alle omsorgsnivåer.
Ut fra mitt svar til representanten Høie vil jeg ikke bli oppfattet annerledes enn at jeg mener det ikke er akseptabelt at pasienter med rett til helsehjelp ikke får behandlingen innen fristen som er satt. I Prop. 1 S (2010-2011) har jeg derfor varslet at departementet vil følge opp de regionale helseforetakenes arbeid med å redusere ventetidene og fristbrudd. De regionale helseforetakene vil fra 2011 rapportere ventetider og fristbrudd månedlig til departementet. Jeg vil komme tilbake med konkrete krav i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2011.
Som representanten Høie er også jeg svært opptatt av at alle pasientgrupper får sine pasientrettigheter innfridd. Jeg sendte derfor i september 2010 brev til de regionale helseforetakene for å klargjøre hvilke plikter helseforetakene har i situasjoner hvor det er nærliggende at fristbrudd kan oppstå. De regionale helseforetakenes ansvar for å yte forsvarlig helsehjelp innebærer i praksis at foretaket må planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere sin virksomhet slik at pasienter tilbys helsehjelp innen fastsatt frist slik at fristbrudd unngås. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å gi tilstrekkelig informasjon som pasientene trenger for å ivareta sine pasientrettigheter. Informasjonens form og innhold skal gis i forhold til pasientenes forutsetninger.
Samtidig er det grunn til å nevne at den registrering som foretas og den informasjon som gis i forbindelse med fristbrudd ikke har vært god nok. Jeg forutsetter derfor at de regionale helseforetakene følger opp i tråd med det som jeg har referert til fra mitt brev til de regionale helseforetakene ovenfor.