Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:3 (2010-2011)
Innlevert: 01.10.2010
Sendt: 04.10.2010
Besvart: 11.10.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): SSB meldte 1. oktober at strømprisen steg 19 prosent siste 12 måneder. Tidligere denne uken advarte statsråden om mulige nye sjokkpriser på strøm til vinteren. Statsråden uttrykte håp og ønske om at svensk kjernekraftproduksjon øker. Situasjonen er ikke ny. Også i fjor opplevde man perioder med skyhøye strømpriser, og gjennomsnittsprisen på strøm har økt under dagens regjering.
Hvilke tiltak utover svensk kjernekraft har statsråden for å hindre, eventuelt lindre konsekvensen av, betydelige hopp i strømprisen?

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Fyllingsgraden i de norske vannmagasinene er nå under medianen for årstiden.

En av årsakene til dette er at det ble produsert mer strøm enn normalt sist vinter. En viktig årsak til dette var den kalde vinteren 2009-2010 og at store deler av svensk kjernekraftproduksjon uventet var ute av drift. Lite snø i fjellet og en tørr vår dette året har også bidratt til lave magasinfyllinger.

Den lave vannstanden i magasinene er allerede priset inn i markedet og produsentene har spart vann gjennom sommeren. I store deler av 2010 har vi importert strøm til Norge. Frem til uke 39 har vi hatt en nettoimport på 6,8 TWh. Siden i fjor har utvekslingskapasiteten mot Sverige økt gjennom ferdigstillelsen av forbindelsen Nea-Järpstrømmen. Økt import av kraft fra Sverige vil kunne avhjelpe en eventuell krevende kraftsituasjonen i Midt-Norge kommende vinter.

Etter en gjennomgang av forrige vinters kraftsituasjon, har NVE identifisert et behov for å kunne utnytte dagens kraftsystem bedre, slik at pressede situasjoner i fremtiden kan håndteres med minst mulig uheldige virkninger. I sin rapport om kraftsituasjonen vinteren 2009-2010 påpekte NVE enkelte forbedringstiltak som kunne gis en nærmere vurdering. På denne bakgrunn nedsatte regjeringen et ekspertutvalg som skal redegjøre for hvordan den kortsiktige driften av kraftsystemet foregår og komme med forslag til forbedringer. Utvalget skal blant annet se på driftskoordineringen i kraftsystemet, budgivningen i kraftmarkedet, muligheter for bedre markedsinformasjon og tiltak for økt forbrukerfleksibilitet. Utvalget skal levere sin rapport til departementet innen 30. november 2010.

De nordiske regulatorene (NordREG) har også et arbeid med å analysere fjorårets vinters kraftsituasjon og mulige tiltak. På det nordiske energiministermøtet 25. oktober skal NorREGs foreløpige rapport drøftes.

Statnett har satt i gang tiltak for å sikre strømforsyningen i utsatte områder før nye ledninger er på plass, ut fra en risiko for nye kalde og tørre vintre. Blant tiltakene er økt bruk av energiopsjoner i forbruk, innsigelser mot tilknytning av nytt forbruk i utsatte områder og økt beredskap for å utbedre feil i overføringsnettet. I tillegg vil NordPool nå innføre nye regler som innebærer at produsenter og netteiere må gi bedre informasjon om forventet varighet for kapasitet som er ute av drift. Dette kan ha betydning for magasindisponeringen.

Statnett har opplyst at de ut fra hensynet til driftsikkerheten i kraftsystemet vil vurdere å etablere reservekraftverk på Vestlandet og i Troms og Finnmark. Både nye anlegg og flytting av eksisterende vil bli vurdert. Statnett har også opplyst at de vurderer at ubenyttet kapasitet i gasskraftverket på Mongstad tas i bruk som en reserve. Jeg har også registrert at Statnett vurderer å søke om permanent å kunne benytte reservekraftverkene ved omfattende feil og vanskelige driftssituasjoner, i tråd med dispensasjoner som ble gitt i vinter. NVE anbefaler også i sin rapport at dette ses nærmere på. Regjeringen vil vurdere dette når eventuelle søknader fra Statnett måtte foreligge.

På lengre sikt er Regjeringens viktigste tiltak for å bedre kraftsituasjonen å fortsette å stimulere til etablering av ny kraftproduksjon, energieffektivisering, økt direkte bruk av varme og sørge for et robust overføringsnett mellom regioner og til andre land.