Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:5 (2010-2011)
Innlevert: 01.10.2010
Sendt: 04.10.2010
Besvart: 06.10.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å sikre at det er landbaserte mottaksanlegg for sel når selfangsten i nordområdene tar seg opp igjen, og når kan en forvente avklaring om fangstkvoter for sel for 2011?

Begrunnelse

I en artikkel i Fiskeribladet Fiskaren 1.oktober 2010 under tittelen "Selnæring på randen" kommer det frem at selprodusenten G C Rieber Skinn er i ferd med å legge ned virksomheten i Tromsø.
Ifølge G C Rieber begrunnes dette med for dårlige rammevilkår og for korte tidsperspektiv fra myndighetenes side, heriblant at det ikke har kommet tiltak for å øke den norske selfangsten.
Fremskrittspartiet mener at det er en økologisk nødvendighet å øke de norske kvotene for selfangst. Sel konsumerer store deler sjømat. De selarter som blir beskattet, er viktige rovdyr i det samme økosystem som norske fiskere opererer.
Prinsipielle avklaringer om norsk beskatningspolitikk av sel var sist behandlet i forbindelse med St meld nr 27 (2003-2004) Norsk sjøpattedyrpolitikk.
Frp er bekymret for at om beskatningen av sel ikke trappes opp, vil selbestandene i nordområdene fortsette å øke og dermed være en trussel for ressursforvaltningen av det marine artsmangfoldet og økosystemet langs norskekysten.

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Mine virkemidler for en god forvaltning av norsk selnæring er først og fremst stabile og gode rammevilkår, gjennom bærekraftige kvoter og målrettede støtteordninger som fremmer næringens langsiktige interesser.

Det er imidlertid næringen selv som må stå for planleggingen, satsingen og aktiviteten med utgangspunkt i sine interesser. Myndighetene kan ikke drive verken fangsten eller mottak.

I St. meld nr. 46 (2008-2009), som ble behandlet i Stortinget i mars i år, har vi lagt til grunn at vi skal videreføre støtten til norsk selfangst i tråd med tidligere prinsipper. Vi ønsker en utvikling av en lønnsom næring. Jeg vil derfor ikke bidra til å støtte en ren destruksjonsfangst. Dette er et prinsipp som står sterkt, og som er med å sikre næringens legitimitet nasjonalt og internasjonalt.

Skiftende regjeringer har gjennom de siste tiårene bevilget flere hundretalls millioner til norsk selfangst. Støtten har gått til drift av mottak, fartøystøtte og til produkt- og markedsutvikling, i tråd med den forrige sjøpattedyrmeldingen fra 2004. Det har vært lagt opp til en støtte som fra år til år har ligget på samme nivå som tidligere.

Rieber Skinn AS er en sentral aktør på mottakssiden. Jeg er kjent med at de nå legger ned mottaksanlegget i Tromsø på bakgrunn av bedriftsøkonomiske vurderinger. De opplyser imidlertid at de fortsatt vil være en aktør gjennom kjøp av skinn for videre produksjon.

Det er avgjørende for norsk selfangsts fremtid at det er en form for avsetning av produkter fra fangsten. Det er selvfølgelig ønskelig at mest mulig av eventuell verdiskapingen kan skje i Norge. Men spørsmålet om hvilken form og hvilket innhold denne avsetningen skal ha i Norge er det opp til næringen selv å avgjøre.

Selfangstnæringen er en marginal næring med få aktører i alle ledd. Nylig var næringen samlet til møte i Fiskeri- og kystdepartementet. Vårt budskap er at de i fellesskap, det vil si både fartøy- og landsiden, må samle seg om én retning de ønsker å utvikle næringen i.

Vi har derfor bedt næringen komme tilbake til oss i november med en felles plan for hvilke muligheter de ønsker å satse på fremover.

Nærings innspill vil være grunnlaget for vår vurdering av støtten for neste år. Dette må gjøres i tråd med prinsippene nedfelt i nevnte melding til Stortinget, samt internasjonalt regelverk for statsstøtte. Jeg har tro på at næringen, med vår støtte, vil finne fram til en god løsning for både fangst og mottak av sel de kommende år.

Fangstkvotene vil kunne fastsettes etter at vi har mottatt de nødvendige vitenskaplige råd, fått behandlet disse i relevante fora, det vil si i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon og etter høringsrunde med de relevante delene av næringen. Vi tar sikte å få på plass både regulerings- og deltakerforskriften samt neste års støtteopplegg på starten av nyåret.