Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:17 (2010-2011)
Innlevert: 04.10.2010
Sendt: 05.10.2010
Besvart: 12.10.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): I svar på spørsmål 1644 har statsråden basert seg på at henvisning til Befringutvalget gjelder NOU 2004:23 "Barnehjem og spesialskoler under lupen". Jeg forutsatte at spørsmålets referanse til et tiårs perspektiv ville gjøre det klart at det var NOU 2000:12 "Barnevernet i Norge - Tilstandsvurdering, nye perspektiver og forslag til reformer" med Edvard Befring som leder jeg pekte på.
Hvordan mener statsråden at de forslag til reformer av barnevernet, som kom i NOU 2000:12, er fulgt opp av Regjeringen?

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Grunnen til at jeg antok representanten Sorteviks spørsmål 1644 gjaldt NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen, var formuleringen om å styrke vernet for barn under barnevernets omsorg og henvisningen til de tragiske hendelsene i Bergen.

I NOU 2000:12 Barnevernet i Norge, oppsummerte utvalget tilrådningene i til sammen 52 punkter. Tilrådningene var delt inn i fire hovedkategorier: konkrete forslag som krever endringer i lovverket eller statlige beslutninger, tilrådinger til kommunale eller fylkeskommunale myndigheter, ideer om fornyingstiltak gjennom utprøving og forskning og tilrådninger om videre utredningsarbeid. Jeg regner med at representanten Sortevik ikke venter en detaljert oversikt over hvordan anbefalingene i NOU 2000:12 er fulgt opp i dette svaret.

Den daværende regjeringen drøftet mange av utvalgets forslag i St. meld. nr. 40 (2001-2002) Om barne- og ungdomsvernet. Stortingsmeldingen og Innst. S. nr. 121 (2002-2003) ble behandlet i Stortinget i februar 2003. Litt forenklet framstilt så sluttet Stortinget seg til forslagene i stortingsmeldingen om hvilke av utvalgets forslag som skulle følges opp med konkrete endringer.

To av utvalgets forslag som opprinnelig ble skeptisk mottatt, er i etterkant blitt fulgt opp. Ett av forslagene gjaldt barnevernets ansvar for enslige mindreårige asylsøkere, jf. barnevernloven kapittel 5 A Omsorgssentre for mindreårige. Det andre handlet om å åpne for kontakt med biologiske foreldre også etter vedtak om frataking av foreldreansvaret, jf. barnevernloven § 4-20 A.

Representanten Sortevik spør om hvordan jeg mener forslagene til reformer av barnevernet som kom i NOU 2000:12 er fulgt opp av Regjeringen. Generelt sett er forslagene etter min vurdering fulgt godt opp. Mye av det jeg skrev som svar på representantens Sorteviks spørsmål 1644, berører også oppfølging av NOU 2000:12. Jeg henviser her til avsnittene i mitt svarbrev datert 7. september 2010 om barneverninstitusjoner, kompetanse, tilsyn, behov for åpenhet, og evaluering av forvaltningsreformen i barnevernet.

Utvalget leverte et godt produkt i 2000. Mange iverksatte endringer kan i mer eller mindre grad knyttes til utvalgets innstilling. Jeg tenker her blant annet på endringer i barnevernloven som er vedtatt etter utvalgets innstilling, og ny forskningsbasert kunnskap. Jeg mener samtidig at barnevernet fortsatt har noen utfordringer som beskrives i NOU 2000:12, og disse utfordringene må vi jobbe videre med.

Nyere forskning viser entydig hvor viktig det er at barn og unge skaffer seg en utdanning. Tidligere barnevernsbarn har til nå skaffet seg en utdanning i langt mindre grad enn andre på samme alder. Dette gjelder både unge voksne som har vært under omsorg og de som har fått hjelpetiltak fra barnevernet. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet samarbeider derfor med Kunnskapsdepartementet for å bedre utdanningsnivået til barn i barnevernet.

NOU 2000:12 poengterte at barnevernet og andre tjenester må sette inn tiltak før barn og unges problemer blir alvorlige. Denne utfordringen har vi også i dag. Langt flere barn i alle aldersgrupper mottar barneverntiltak nå enn for ti år siden. Samtidig var bare 20 prosent av de som mottok tiltak fra barnevernet ved forrige årsskifte under 6 år (kilde: Statistisk Sentralbyrå). Vi må derfor gjøre det klarere hvem som skal gjøre hva i de kommunale tjenestene for å oppdage og hjelpe barna så tidlig som mulig.

Å samordne tjenester for barn og unge med sammensatte problemer bedre er viktig. NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt - bedre samordning av tjenester for barn og unge, inneholder en rekke forslag til forbedringer. Utredningen har vært på høring. Vi arbeider med nå med følge opp anbefalingene og høringsuttalelsene i samarbeid med andre berørte departementer.

Jeg vil i 2011 videreutvikle samarbeidet om utsatte barn og unge mellom KS og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Formålet er å styrke barnevernets legitimitet, forebyggende innsats og kvalitetsutviklingen i barnevernet.

Antallet undersøkelsessaker og barn med tiltak har økt kraftig fra år 2000. Tallet på ansatte i det kommunale barnevernet har ikke økt tilsvarende. Dette vil Regjeringen gjøre noe med. Vi foreslår derfor å øremerke 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet i statsbudsjettet for 2011. Mesteparten av disse midlene skal gå til nye stillinger. Det skal også bli mulig å søke fylkesmennene om midler til enkelte andre tiltak som styrker det kommunale barnevernet. Denne satsningen vil være et viktig bidrag til å virkeliggjøre målsettingene om et bedre barnevern.