Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:19 (2010-2011)
Innlevert: 04.10.2010
Sendt: 05.10.2010
Besvart: 11.10.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Hva slags reaksjoner/konsekvenser vil dette få for arealjuksere, og må de tilbakebetale støtten?

Begrunnelse

Nationen skriver 23. september: Årlig får norske bønder rundt 3 milliarder kroner i arealtilskudd. De fleste har oppgitt for mye areal. Det viser flyfotografering. Kontrollen er satt i gang etter kritikk fra Riksrevisjonen.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jordbruksavtalepartene har over en rekke år vært enige om behov for et bedre kartgrunnlag enn det man hadde gjennom tidligere økonomisk kartverk, som i stor grad var utarbeidet på 1960 og -70-tallet. Dette behovet oppstod fordi det tidligere kartverket inneholdt feil grunnet endringer i dyrka areal (gjengroing, omdisponering, endra arealklassifisering m.m.). Men, behovet kom også i stor grad fordi det var unøyaktighet knyttet til utarbeidingen av det tidligere kartverket.
Feil i søknadsdata fra jordbruksforetakene grunnet unøyaktighet i det som var tidligere kartgrunnlag, kan ikke oppfattes som bevisst juks. Jeg vil imidlertid understreke at i de tilfeller landbruksmyndighetene har funnet bevisst juks, så har det blitt reagert på dette etter fastsatt regelverk. I forskrift om produksjonstilskudd og i rundskriv fra Statens landbruksforvaltning er det fastsatt bestemmelser om avkorting, eventuelt tilbakebetaling, av produksjonstilskudd dersom det er oppgitt feil opplysninger i søknad om tilskudd.
Avtalepartene har vært enige om den store betydningen korrekt kartgrunnlag har som dokumentasjon for korrekte arealoppgaver. Dette er viktig og nødvendig for å sikre jordbruket legitimitet overfor samfunnet for øvrig. Fra 1995 har avtalepartene derfor satt av midler til nytt kartverk over de årlige jordbruksoppgjørene. I 2002 og de senere årene har det vært økte bevilgninger til arbeidet med nytt kartgrunnlag og nye gårdskart.
Det er en tidkrevende prosess å utarbeide nye gårdskart. Det må tas nye flyfoto, som må bearbeides før de kan brukes som grunnlag for nye gårdskart. Eiendomsgrensene må kvalitetssikres og legges inn i de nye kartene. Jordbruksarealet for hver eiendom må gjennomgås for å avklare klassifiseringen av arealet i hhv. fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeiteareal. I tillegg kommer innarbeiding av andre kartdata som veier, strømlinjer m.m. Etter at utkast til gårdskart er utarbeidet gjennomgås dette sammen med de som driver jordbruksforetakene. Selv om det har vært ansatt ekstra personell og brukt innleid kompetanse, så har det tatt tid å fullføre arbeidet med nye gårdskart for alle jordbruksforetak. Jeg vil imidlertid vise til dette arbeidet nå skal være fullført i løpet av 2010.
De nye gårdskartene, basert på ny teknologi, har en høy kvalitet. Jeg vektlegger at kartgrunnlaget må bli ajourholdt i årene som kommer for å opprettholde denne kvaliteten. Det vil derfor fortsatt ble avsatt midler til vedlikehold av kartgrunnlaget.
Jeg vil avslutningsvis understreke at feil i arealgrunnlaget ikke har gitt økning i samlet ramme for arealtilskudd over Jordbruksavtalen. Men, feil i arealoppgaver kan i noen grad ha gitt en endret fordeling av tilskuddsmidlene mellom jordbruksforetakene.