Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:22 (2010-2011)
Innlevert: 04.10.2010
Sendt: 05.10.2010
Rette vedkommende: Miljø- og utviklingsministeren
Besvart: 18.10.2010 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Laila Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Med bakgrunn i oppslag i BT i dag 4. oktober. Der en rullestolbruker blir ekskludert fra eget feriested på grunn av et stivbent regelverk. Der helt spesielle tilfeller kan inngå i en eventuell dispensasjon. Men ikke i dette tilfellet. Noe som gjør det svært vanskelig å forstå hva slags tilfeller som kan inngå i spesielle tilfeller.
Hva mener statsråden om denne saken, og vil statsråden foreta seg noe i forhold til at funksjonshemmede eventuelle dispensasjonskrav i slike saker?

Begrunnelse

I BT i dag 4. okt kan en lese om en funksjonshemmet som er avhengig av rullestol har vært avskåret for å besøke feriestedet sitt. Et sted hun har vært på siden hun var liten. Regjeringen er opptatt av at alle skal med men i denne sammenheng blir denne brukeren ekskludert i forhold til sine livskvaliteter. Avskåret av en firkantet tolking av regelverket Og her er det klart at alle ikke skal med. Samt det å være sammen med barn og barnebarn kan gi en verdifull kvalitet i hennes livssituasjon. I forhold til plan og bygningsloven åpner det opp for i helt spesielle tilfelle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn. Men at denne personen ikke går inn under noen av disse er uforståelig i et menneskesyn der funksjonshemmede skal ha like muligheter som alle andre både i arbeid og i fritid.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Det stilles spørsmål om jeg vil foreta meg noe i konkret sak om en dispensasjonssøknad i strandsonen og generelt om jeg vil foreta meg noe i forhold til dispensasjoner knyttet til personer med nedsatt funksjonsevne. Samme sak om en flytebrygge i Fjell kommune var grunnlaget i spørsmål 45 fra representanten Gjermund Hagesæther, og som ble besvart i brev til Stortinget den 14. okt. Her framholdt jeg at bestemmelsen om bygging i 100-metesbeltet langs sjøen ble strammet inn i ny plan- og bygningslov som trådte i kraft i fjor sommer. I 100-metersbeltet skal kommunene vurdere tiltakene grundig i forhold til allmenne interesser, og fylkesmannen og fylkeskommunen skal bistå kommunene i dette arbeidet. Jeg viste videre til forslag til statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen som er under arbeid og påregnes vedtatt før årsskiftet. Fylkesmannen avga uttalelse i dispensasjonssaken på grunnlag av saksutredningen fra kommunen, og kommunen traff sin avgjørelse i samsvar med loven. Etter undersøkelser hos fylkesmannen er det klarlagt at søkerens personlige situasjon ikke var opplyst i saken slik det framstilles i oppslag i Bergens Tidende. Selv om dispensasjonsadgangen generelt er skjerpet i ny plan- og bygningslov, heter det i forarbeidene at "Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt". Selv om det understrekes at slik hensyn ikke har avgjørende vekt, hindrer ikke bestemmelsen at kommunen kan utøve skjønn og få råd fra fylkemannen til dette. Jeg kan heller ikke denne gang kommentere den konkrete saken utover å vise generelt til at saker i henhold forvaltningsloven skal være tilstrekkelig opplyst før behandling og at kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Utover dette vil jeg være oppmerksom på problemstillingen som reises i det videre arbeide med forskrifter og veiledning til ny plan- og bygningslov, herunder intensjonen om et likeverdig samfunn for alle i samsvar med lovens § 1-1.