Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:32 (2010-2011)
Innlevert: 05.10.2010
Sendt: 06.10.2010
Besvart: 12.10.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Midt-Skandinavisk Regionsprosjekt arbeider for å få på plass en forsøksordning med samordnet arbeidsgiveravgift på norsk og svensk side av grensen. EU-forordning 883/04 åpner for løsninger som vil være til fordel for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Svenske myndigheter har gjort den nye forordningen gjeldende. Det som nå gjenstår er norske myndigheter og Nav.
Vil statsråden ta initiativ til at EU-forordning 883/04 gjøres gjeldende i Norge, samt sørge for at Nav følger opp slik at en samordning kan gjennomføres?

Begrunnelse

Midt-Skandinavisk Regionsprosjekt arbeider for å få på plass en forsøksordning med samordnet arbeidsgiveravgift på svensk og norsk side av grensen i prosjektets virkeområde som er Lierne og Røyrvik på norsk side, og Frostviken i Strömsund Kommun, og Hotagen i Krokom Kommun på svensk side. I dag er arbeidsgiveravgiften på norsk side 5,1 pst mens den på svensk side er ca. 33 pst. I dette området har ca. 100 personer deltidsarbeid på begge sider av grensen. Dette berører et tiltalls bedrifter. EU-forordning 1408/71 er nå erstattet av EU-forordning 883/04 som ble gjort gjeldende i EU-landene fra 1. mai 2010.
Den nye forordningen er så langt ikke gjort gjeldende i Norge. Forordningen 883/04 åpner for løsninger som vil være til fordel for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
I april 2010 var statssekretær Johan Tiedemann og spesialrådgiver Joachim Glasell i det svenske Socialdepartementet på besøk i regionen, og hadde møter med ledelsen i Midt-Skandinavisk Regionsprosjekt. I dette møtet ble det informert om at så snart forordning 883/04 ble gjort gjeldende i Sverige, var alle hinder knyttet til arbeidsgiveravgiften løst i Sverige og EU. Det som nå gjenstår er å få norske myndigheter og Nav med på dette.
Ledelsen i Regionsprosjektet har hatt problemer med å komme igjennom og få til en dialog med Försekringskassan og Nav lokalt og regionalt. Undertegnede håper derfor at statsråden stiller seg positivt til et møte med Midt-Skandinavisk Regionsprosjekt, samt at man også stiller seg positivt til å få til et møte mellom politisk ledelse i Arbeidsdepartementet, politisk ledelse i Scosialdepartementet, ledelsen i Nav og ledelsen i Försekringskassan. Dette for at man kan finne frem til en felles praksis slik at man kan lykkes i å få til en samordning av arbeidsgiveravgift på svensk og norsk side av grensen. Dette vil være til stor hjelp for å opprettholde og videreutvikle viktige bedrifter, etablert i distrikts-Norge, som f.eks. Lierne Bakeri.
Undertegnede håper videre at statsråden ser betydningen av, og vil ta nødvendige initiativ, slik at også Norge gjør EU-forordning 883/04 gjeldende, slik at disse bedriftene sikres nødvendig arbeidskraft.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Prosessen med innlemming av forordning 883/2004 i EØS-avtalen har allerede pågått i flere år. Prosessen omfatter avklaring av særlige forhold og unntak som er knyttet til det enkelte lands implementering av forordningen og som nedfelles i de såkalte anneksene til EØS-avtalen. Innlemmingen forutsetter videre formelle avklaringer internt på EU- og EFTA-siden, og til slutt et formelt vedtak i fellesorganet EØS-komiteen. Pr. i dag kan det ikke gis noen konkret dato for forordningens ikrafttredelse for EFTA-landene, men det regnes med at dette vil kunne skje høsten 2011.

Jeg kan opplyse at Arbeids- og velferdsetaten allerede i 2009 var i gang med de administrative forberedelsene til den nye forordningen. Særlig utfordrende er overgangen til et system med elektronisk utveksling av data mellom landene, som skal være på plass i 2012.

Jeg er for øvrig kjent med problemene knyttet til ulikt avgiftsnivå i Norge og Sverige og at det ulike avgiftsnivået kan gjøre det mindre attraktivt for norske arbeidsgivere å ansette arbeidstakere som er bosatt i Sverige og som også har et arbeidsforhold der. De skal da etter reglene være medlemmer av svensk trygd og betale svenske avgifter. Det kan imidlertid reises spørsmål om forordning 883/2004 slik den lyder i dag vil kunne bidra avgjørende til å løse de aktuelle problemene.

Forordning 883/2004 inneholder i hovedsak de samme lovvalgsreglene som forordning 1408/71 på det aktuelle punktet, og dermed plasseres også plikt og rett i forhold til avgifter til trygden på samme sted. Dette gjelder fullt ut dersom en person har forskjellige arbeidsgivere i de berørte landene. Dersom det er samme arbeidsgiver på begge sider av grensen, forutsetter trygdedekningen i bostedslandet at "a substantial part" av aktiviteten foregår der. "Substantial" er ikke gitt noen presis definisjon. Hovedelementene i begrepet er arbeidstid og avlønning, og det kan sies at dersom mindre enn 25 prosent av arbeidstiden er i bostedslandet og mindre enn 25 prosent av lønnen stammer derfra, skal vedkommende normalt ikke være medlem av trygden i bostedslandet.

Problemene knyttet til ulike avgiftsregler og avgiftsnivåer finner man også mellom Danmark og Sverige, og det pågår for tiden et dansk-svensk samarbeid for å komme fram til en ordning, som vil kunne tjene som modell også for løsninger mellom andre nordiske land. I tilknytning til dette arbeides det innen EU for en endring av forordning 883/2004 med sikte på at prinsippet om "a substantial part" av aktiviteten skal utvides til å gjelde også når det er forskjellig arbeidsgiver i de to landene. Jeg nevner videre at ulikhetene mht. avgift til trygden er tatt opp som et grensehinder i arbeidet under Nordisk Råd.

Etter min oppfatning bør vi være villig til å se nærmere på de løsningsmuligheter som finnes, og Arbeids- og velferdsetaten vil selvsagt forholde seg til de regler som gjelder til enhver tid.