Skriftlig spørsmål fra Ida Marie Holen (FrP) til justisministeren

Dokument nr. 15:48 (2010-2011)
Innlevert: 06.10.2010
Sendt: 07.10.2010
Besvart: 12.10.2010 av justisminister Knut Storberget

Ida Marie Holen (FrP)

Spørsmål

Ida Marie Holen (FrP): Stiftelser må årlig betale en avgift til Stiftelsesregisteret. I mange tilfeller innebærer dette reduserte midler til veldedige formål. Et eksempel på dette er et legat jeg kjenner til, som har 8 000 kr til fordeling til eldre og sjuke i kommunen. Av disse 8 000, går 600 kr pr. år til Stiftelsestilsynet. Siden vi i dag har svært lav rente, har midlene til utdeling gått med.
Har det blitt vurdert effektivisering av tilsynet, slik at årlige gebyr kan reduseres, ev. fjernes for små stiftelser?

Begrunnelse

FrP stilte spørsmål til Justisministeren i mars 2007 om beregning av kostnad for drifting av Stiftelsestilsynet. Justisministeren svarte den 11.04 2007 følgende:

"Jeg vil følge utviklingen i Stiftelsestilsynet nøye, og etter utgangen av året vil det bli foretatt en gjennomgang av ordningen. Gebyret og avgiftene vil etter dette bli vurdert i lys av Stiftelsestilsynets ressursbehov".

FrP stilte spørsmål igjen i 2008, hvorpå justisministeren svarte:

"Jeg er derfor svært opptatt av at avgiften ikke blir så stor at den truer stiftelsenes formålsrealisering".

Slik jeg har forstått det, har Stiftelsestilsynet pr. i dag 15 ansatte og 25 ansatte i fellesfunksjoner med Lotteritilsynet. I Ot.prp. nr. 88 (2003- 2004) ble det anslått at drift av Stiftelsestilsynet ville kreve ca 10 årsverk. Man kan da undre seg over hvorfor det har blitt ansatt så vidt mange i tilsynet samt at kostnadseffektivisering ikke har blitt vurdert siden tilsynes virksomhet ble startet. Hensikten med Stiftelsestilsynet er at stiftelsene selv skal finansiere dette. Da bør det kanskje være på sin plass å påpeke at mange små stiftelser ser på tilsynet som en byrde og en unødvendig utgift.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Stiftelsestilsynet skal som kjent føre kontroll med at stiftelsene drives i samsvar med lov, forskrift og stiftelsens vedtekter, og at midlene brukes til å realisere formålet. Stiftelsestilsynets virksomhet bidrar til å styrke omverdenens tiltro og tillit til stiftelsesformen. Dette kommer stiftelsene selv til gode. Stiftelsestilsynet finansieres av stiftelsene selv ved gebyr for førstegangsregistrering og årlig avgift. Jeg vil peke på at de aller minste stiftelsene (under 100 000 kroner i egenkapital) i dag ikke betaler noen årsavgift til Stiftelsestilsynet. Videre er avgiften differensiert i fire nivåer, fra 600 til 4 200 kroner, ut fra størrelsen på stiftelsenes egenkapital.

Jeg er opptatt av at avgiften ikke blir så stor at den truer stiftelsenes formålsrealisering. Samtidig er det viktig å sørge for at Stiftelsestilsynet har tilstrekkelige ressurser for å ivareta stiftelsenes interesser på en god måte. Dette er også viktig for at stiftelsene skal ha tillit til Stiftelsestilsynet.

Stiftelsestilsynet har hatt en betydelig økning i arbeidsoppgaver siden etableringen i 2005. De første årene etter etableringen var virksomheten rettet mot opprettelsen av stiftelsesregisteret og å påse at stiftelsenes vedtekter og organisasjon ble brakt i samsvar med reglene i den nye loven. Fra 2008 har Stiftelsestilsynet brukt stadig større ressurser på å føre tilsyn med stiftelsene. I 2008 mottok tilsynet 140 nummererte revisorbrev, mens antallet i 2009 var mer enn dobbelt så høyt. I en tilsynsrapport om internkontrollen i norske stiftelser utarbeidet av Stiftelsestilsynet i mai i år, fremgår det at altfor mange stiftelser har for dårlige systemer og rutiner for internkontroll. Resultatet er i følge rapporten at forvaltningen av de store verdiene som ligger i norske stiftelser i mange tilfeller er langt fra optimal. Dette medfører at muligheten for å realisere formålet reduseres. I en del stiftelser åpner mangelfull eller dårlig internkontroll også for at utro tjenere kan berike seg på stiftelsens bekostning - noe som igjen rammer stiftelsens formål. Følgen av manglende internkontroll i stiftelsene er at Stiftelsestilsynets oppgaver har vist seg å være mer omfattende enn først antatt.

Jeg vil påpeke at de fleste stiftelsene driver i tråd med regelverket, og forvalter formuen til det beste for stiftelsens formål. Jeg har derfor forståelse for at enkelte stiftelser kan oppleve avgiften som en unødvendig omkostning. Siden det er stiftelsene selv som finansierer Stiftelsestilsynet, er det viktig for meg å sørge for at midlene brukes på en mest mulig effektiv måte, og til det beste for stiftelsene selv.

Det er nylig foretatt en ekstern gjennomgang og evaluering av Lotteri- og stiftelsestilsynets virksomhet. Av rapporten fremkommer det at Lotteri- og stiftelsestilsynet preges av en innovativ kultur, med fokus på nye og rasjonelle tiltak for å effektivisere driften. Rapporten viser blant annet til at det innenfor stabsfunksjonene, som ivaretar fellesfunksjoner for Lotteri- og stiftelsestilsynet, er tatt mange grep for å effektivisere driften av tilsynet. Det er i denne delen av organisasjonen man er kommet lengst i å ta ut synergien av samlokaliseringen av de to tilsynene. Rapporten peker også på enkelte mulige områder for ytterligere effektivisering. Jeg vil, sammen med kulturministeren som er administrativt ansvarlig for Lotteri- og stiftelsestilsynet, gå grundig gjennom rapporten og vurdere om det om det er mulig å effektivisere tilsynet ytterligere, slik at stiftelsene får mest mulig igjen for avgiften som betales til tilsynet.