Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:51 (2010-2011)
Innlevert: 07.10.2010
Sendt: 07.10.2010
Besvart: 12.10.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Norge og GB har i felleskap gjennomført et prosjekt støttet av UD hvor en ikke atomstat (Norge) har ført tilsyn med demontering/avvikling av et atomvåpen fra en atommakt (GB). Hensikten har vært å finne en modell og se om dette lar seg gjøre og i så fall under hvilke kriterier. Slik jeg har forstått det var det en suksess.
Ser utenriksministeren for seg at kunnskapen og lærdommen fra dette prosjektet bør videreføres og være et norsk bidrag til ytterlig nedbygging av atomvåpenarsenalet i verden, og i så fall hvordan?

Begrunnelse

Selve ideen om å gjennomføre et slikt prosjekt ser svært spennende ut fra mitt ståsted. Det vil vise vår vilje til å gjøre noe vesentlig selv om vi ikke er en atommakt. Med andre ord er vi ikke en konkurrent men tvert imot en ufarlig 3. part som ønsker å bidra. Mener også at dette vil være med å opprettholde fokus på Norge som fredsnasjon og brobygger når det gjelder sammensatte og svært vanskelige internasjonale forhold.
Jeg håper derfor at utenriksministeren har tanker om erfaringene fra dette samarbeidsprosjektet kan videreføres og benyttes av andre, slim at kunnskapen ikke blir begrenset men tvert imot kan komme til nytte også hos andre.
Jeg imøteser derfor utenriksministerens svar med stor interesse.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Norge og Storbritannia har siden 2007 hatt et samarbeid om verifikasjon av kjernefysisk nedrustning hvor hensikten er å utvikle instrumenter og inspeksjonsprosedyrer for fremtidige nedrustningsavtaler. Dette er et nybrottsarbeid. Instrumentene og prosedyrene må være akseptable for kjernevåpenstatene; Storbritannia må ha tillit til at sensitiv informasjon (f.eks. kjernevåpendesign) ikke kommer på avveie, noe som ville innebære brudd på Ikkespredningsavtalen (NPT). Instrumentene må samtidig gi ikke-kjernevåpenstater, som Norge, tilstrekkelig tillit til at demonteringen/destruksjonen av kjernevåpen faktisk finner sted.

Øvelsene som ble gjennomført på Forsvarets Forskningsinstitutt og Institutt for Energiteknikk våren og sommeren 2009 bekreftet langt på vei at dette lar seg gjøre. Her spilte norske institutter – Forsvarets Forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk, NORSAR og Statens strålevern – rollen som kjernevåpenlaboratorium i ferd med å demontere et kjernefysisk stridshode. Storbritannias kjernevåpenlaboratorium, med ansvaret for å vedlikeholde og demontere de britiske stridshodene, spilte rollen som inspektører.

Neste steg er en ny øvelse i desember, denne gang på det britiske kjernevåpenlaboratoriet i Burghfield, hvor de norske instituttene kommer til å spille rollen som inspektører.

Hele prosjektet viser at norske forskningsmiljøer kan være med å utvikle fremtidens verktøy for nedrustning, og denne kunnskapen skal vi dele med andre. Norge og Storbritannia har allerede holdt en rekke presentasjoner i NPT- og NATO-sammenheng, og vi er opptatt av at flere land nå involveres i dette arbeidet. Under et møte om nedrustning i forbindelse med FNs generalforsamling fremhevet den britiske representanten spesielt nytten av det norsk-britiske samarbeidet.

Det vil holdes et internasjonalt arbeidsmøte i Storbritannia våren 2011 med bred deltakelse både fra ikke-kjernevåpenstater og kjernevåpenstater.

Fra norsk side vil vi også arbeide for at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) involveres mer i dette arbeidet. Det er derfor gledelig at utenriksministerne Clinton og Lavrov igjen har bedt IAEA om å verifisere amerikansk og russisk plutonium fra demonterte kjernevåpen. Det neste skrittet ville være å la IAEA eller en gruppe ikke-kjernevåpenstater verifisere faktisk demontering av kjernevåpen. Det vil være målet. I den fremtidige nedrustningsprosessen og i en atomvåpenfri verden må alle ha tillit til at dette går riktig for seg. Norge understreker at det er og må være et felles ansvar. Vi tar vår del av dette ansvaret.