Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:52 (2010-2011)
Innlevert: 07.10.2010
Sendt: 07.10.2010
Besvart: 13.10.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Kan utenriksministeren gi en oppdatert statusrapport for arbeidet med NATOs strategiske konsept sett i lys av ønsket om å redusere betydningen av kjernefysiske våpen, samt Norges konkrete bidrag i denne prosessen?

Begrunnelse

Utenriksministeren har tidligere vært tydelig mht. behovet for å løfte spørsmålet om bruk av atomvåpen i NATO, og fortjener ros for dette. Gitt at høstens NATO-toppmøte i Lisboa synes å bli viktigere enn på mange tiår er det interessant om utenriksministeren kan gi en "løypemelding" ift. arbeidet med NATOs strategiske konsept, samt Norges konkrete bidrag i denne prosessen.
Undertegnede vil understreke at det er svært viktig at Norge opptrer som pådriver for global atomnedrustning, og at vi benytter den innflytelse vi måtte ha - blant annet i NATO - for å oppnå dette.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Forsvarsministeren og jeg vil delta på et felles ministermøte i Brussel 14. oktober 2010, der det nye strategiske konseptet er viktigste sak på dagsordenen. Det strategiske konseptet skal endelig vedtas av stats- og regjeringssjefene på NATO-toppmøtet i Lisboa 19.-20. november 2010.

Det er en viktig del av Regjeringens politiske plattform å få til en diskusjon om hvordan NATO kan bidra til å realisere målet om en verden uten atomvåpen. Sammen med mine kolleger fra Belgia, Nederland, Luxembourg og Tyskland satte jeg kjernevåpnenes rolle i NATO på dagsordenen for NATOs utenriksministermøte tidligere i år. Denne diskusjonen er videreført og intensivert i forbindelse med utarbeidelsen av det nye strategiske konseptet.

Sammen med Polens utenriksminister har jeg også tatt et initiativ for å skape oppmerksomhet omkring de kortrekkende kjernevåpnene i Europa, både hos NATO og i Russland. Disse våpentypene er i dag ikke omfattet av noen rustningskontrollavtale. Vi har tatt til orde for større åpenhet rundt disse våpnene for å legge grunnlag for gjensidige reduksjoner og eliminering. Dette initiativet er blitt positivt mottatt i NATO og vil følges opp.

Et viktig mål for Regjeringens arbeid med strategisk konsept er at kjernevåpen får redusert betydning i NATOs sikkerhetspolitikk og at dette gjenspeiles i NATOs doktriner og planverk. Vi vil fra norsk side ta til orde for at NATO gir såkalte negative sikkerhetsgarantier ved å erklære at man ikke vil bruke eller true med å bruke kjernevåpen mot ikke-kjernevåpenstater som overholder sine ikkespredningsforpliktelser. Dette vil være i tråd med USAs nasjonale kjernevåpendoktrine fra april i år, et uttrykk for at nedrustning, ikke-spredning og rustningskontroll anses som integrerte deler av NATOs sikkerhetspolitikk og at NATO bidrar til målsetningen om en verden uten kjernevåpen.

Regjeringen arbeider for en verden uten atomvåpen i alle relevante fora – ikke bare NATO – for å trygge vår felles sikkerhet i en erkjennelse av de enorme humanitære, økonomiske og økologiske konsekvenser enhver bruk av kjernevåpen vil ha, samt i respekt for våre felles forpliktelser etter humanitærretten. Det var viktig at NPTs tilsynskonferanse i mai i år klart bekreftet forpliktelsen til nedrustning, også for alle NATOs medlemsland.

Det er likevel klart at det er ulike syn på disse spørsmålene i NATO. Flere medlemsland ønsker ikke å endre NATOs kjernefysiske avskrekkingsdoktrine. Det er ikke gitt hvordan teksten i det strategiske konseptet til slutt vil bli. Derfor er det fra norsk side også et viktig hensyn at drøftingene av NATOs avskrekkingspolitikk, inkludert kjernevåpnenes rolle, må fortsette etter toppmøtet i november.

Jeg vil forøvrig vise til at Forsvarsministeren og jeg nylig har tatt opp NATOs nye strategiske konsept og Regjeringens prioriteringer med Stortingets organer, og vi vil komme tilbake til Stortinget om denne saken også i november.