Skriftlig spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:65 (2010-2011)
Innlevert: 11.10.2010
Sendt: 12.10.2010
Besvart: 20.10.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Vil statsråden pålegge legemiddelverket å bedre sine rutiner slik at de selv også i fremtiden står for innkrevingen av kontrollavgiften?

Begrunnelse

I 2005 fikk legemiddelverket skarp kritikk fra Riksrevisjonen om at rutinen for innkrevingen av kontrollavgiften var dårlig. Kritikken gikk ut på at Legemiddelverket ikke klarer å sende fakturaer med korrekt adresse og korrekt innbetalingsbeløp til de omlag 100 legemiddelprodusentene som betaler inn kontrollavgiften. Legemiddelverket har nå i fem år utredet løsninger for å imøtekomme Riksrevisjonens anmerkninger. I en omfattende rapport til Helse- og omsorgsdepartementet datert 15. juni 2010 ber Legemiddelverket at departementet fritar dem fra oppgaven om å innkreve kontrollavgiften fra legemiddelindustrien. I stedet for å bedre sine egne innkrevingsrutiner foreslår Legemiddelverket at innkrevingen overføres de tre apotekergrossistene.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Legemiddelkontrollavgiften er i dag hjemlet i legemiddelforskriften § 15-3, jf. legemiddelloven § 10. Avgiften legges på legemiddelprodusentenes omsetning og skal blant annet finansiere kvalitetskontroll, bivirkningsovervåkning, informasjonsvirksomhet mv., jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992). Avgiften er på 0,6 prosent av grossist innkjøpspris. Dette er for 2011 beregnet å utgjøre vel 60 millioner kroner, jf. Prop. 1 S (2010-2011).
Riksrevisjonen hadde merknad til regnskapet til Statens legemiddelverk i 2004 og 2005. Merknaden gjaldt at det ikke var mulig å framskaffe tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte inntektene, jf. Dokument nr. 1 (2005-2006) og Dokument nr. 1(2006-2007).
Statens legemiddelverk etablerte på denne bakgrunn et prosjekt i 2005, med støtte fra Statens senter for økonomistyring, for å rette opp de påviste manglene. Prosjektet var ferdigstilt i 2006. Når det gjelder kontrollavgiften ble det vurdert at gjeldende ordning med revisorgodkjenning av legemiddelprodusentenes innberetning som grunnlag for beregning av kontrollavgiften tilfredsstiller økonomireglementets krav. I sluttrapporten fra prosjektet ble det likevel konkludert med at man burde vurdere muligheten for å legge denne avgiften sammen med legemiddelomsetningsavgiften. Legemiddelverket krever inn legemiddelomsetningsavgiften fra grossistene, men grossistene fakturer avgiften videre til apotekene. Avgifter dekker bl.a. tilskudd til apotek og fraktrefusjon, samt finansiering av regionale legemiddelinformasjonssentra.
I Riksrevisjonens tilbakemelding til Helse- og omsorgsdepartementet etter revisjonen for 2006, jf. brev av 30. april 2007, heter det:

”Revisjonen for 2006 viser store forbedringer i rutiner for styring av inntektene ved Statens legemiddelverk. Riksrevisjonen har gjennomgått regnskapsføring av inntekter som gjelder legemiddelavgift, registreringsavgift og kontrollavgift og har ikke avdekket vesentlige feil.”

Etter avsluttet prosjekt utredet Legemiddelverket spørsmålet om omlegging av kontrollavgiften videre, men konkluderte med at en sammenslåing med legemiddelomsetningsavgiften ikke ville være hensiktsmessig. I høringsnotat av 20. oktober 2008 foreslo Legemiddelverket at kontrollavgiften beholdes som egen avgift, men at den skulle innkreves fra legemiddelgrossistene i stedet for fra produsentene. Legemiddelverket opprettholder dette forslaget i en rapport som ble oversendt departementet 15. juni 2010.
Legemiddelverket legger i sitt forslag til grunn at omleggingen ikke vil medføre vesentlig mer administrativt arbeid for grossistene, da avgiftsgrunnlaget og terminer vil være det samme for begge avgifter. Omleggingen vil også føre til at enkelte grupper av legemidler, som av historiske og praktiske årsaker har vært unntatt fra avgiften, nå vil bli avgiftsbelagt. Legemiddelverket mener også at forslaget ikke vil få fordelingsvirkninger mellom grossist og produsent.
Flere av høringsinstansene, og særlig representanter fra apoteknæringen, var kritiske til Legemiddelverkets forslag. Det ble blant annet hevdet at Legemiddelverket tar feil når de i høringen har lagt til grunn at forslaget ikke vil få vesentlig fordelingsvirkning mellom produsent og grossist, og at det ikke får vesentlige administrative konsekvenser for grossistene. Det ble videre anført at forslaget til forskriftsendringer mangler hjemmel i lov, og at endring av avgiftssubjekt bryter med prinsippet om at sektoravgiften bør betales av den næringen (legemiddelindustrien) som nyter godt av de tiltakene avgiften finansierer.
Jeg legger stor vekt på at innkreving av avgifter skjer i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets vedtak. Jeg vil derfor presisere at Legemiddelverket har gjennomført de endringer i rutinene som Riksrevisjonens gjennomgang i 2004 og 2005 avdekket behov for, jf. Riksrevisjonens brev av 30. april 2007.
De endringer som Legemiddelverket foreslår i sin rapport av 15. juni 2010, er primært begrunnet i et ønske om en bedre og mer effektiv forvaltning av kontrollavgiften. Jeg har foreløpig ikke konkludert med hensyn til oppfølging av Legemiddelverkets rapport, men vil vurdere dette blant annet i lys av de signaler næringen har kommet med i høringsrunden.