Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:90 (2010-2011)
Innlevert: 13.10.2010
Sendt: 14.10.2010
Besvart: 22.10.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Vil finansministeren sørge for at Skatteetaten legger til grunn rimelige og gjennomførbare krav til dokumentasjon av utflytting fra Norge, og at skattemyndighetene på selvstendig grunnlag kontakter britiske myndigheter for å sikre en standardformulering som alle parter kan forholde seg til, jf. at Høyesteretts dom av 11. desember 2009, blir lagt til grunn ved Skatteetatens behandling av skattytere som har flyttet ut av Norge og bosatt seg i Storbritannia?

Begrunnelse

Foranledningen for spørsmålet er en henvendelse fra en far og datter hvor sistnevnte nå er bosatt i England. Vedkommende har fulgt alle prosedyrer om flytteprosessen, men får utfordringer med skatteoppgjør og dokumentasjon fordi Skatt Vest ikke aksepterer hennes "Certifikate of Residence" som hun har mottatt av britiske myndigheter.
De britiske myndighetene bes skrive om det opprinnelige sertifikatet fordi de norske myndighetene ikke kan akseptere ordene ’to the best of their knowledge’. Hun får en frist på to uker selv om de britiske myndighetene har en behandlingstid på tre måneder for slike henvendelser.
Så vidt jeg kan skjønne er begge disse kravene i strid med en høyesterettsdom av 11. desember 2009 hvor det slås fast at:

- Om ordleggingen ’to the best of their knowledge’: ’Høyesterett oppfatter dette mer som en frase enn et reelt forbehold’.
- Om tidsfrister: ’Høyesterett mener dessuten at skattyter ikke kan klandres for at han ikke fremla slik erklæring forut for ligningsvedtaket, all den tid ligningen ble fastsatt allerede tre dager etter at varslet ble sendt’.

Det kan virke som om Skatt vest og ikke er kjent med denne dommen.
Slik jeg forstår det stilles følgende krav til norske statsborgere som flytter til f. eks England:

- De må melde flytting
- De må levere selvangivelse i 5 år etter at de har forlatt Norge
- De må skaffe til veie hvert år i 5 år dokumentasjon om inntekt opptjent i England
- De må skaffe til veie hvert år i 5 år et såkalt ’Certificate of Residence’ fra de britiske skattemyndighetene som skal ordlegges på en gitt måte bestemt av de norske skattemyndighetene uten at de britiske myndighetene er informert om dette kravet til ordlegging.

Alt dette uten at de norske statsborgerne er informert ved flytting fra Norge at siste punkt er tilfelle.
Man skulle tro at prosessen lett kunne forbedres og forenkles og den enkelte bli skånet for unødvendig kontakt med myndighetene ved å:

- Gi skikkelig, utfyllende informasjon til den enkelte når flyttemeldingen mottas.
- Forbedre kommunikasjonen mellom de britiske og norske skattemyndighetene slik at den enkelte slipper å måtte opptre som en kasteball dem imellom for å skaffe til veie dokumentasjon i en form som begge myndighetene bør kjenne til, men som den enkelte ikke har reell anledning til å kjenne til.

Finansministeren bør forsikre seg om at norske myndigheter og andre lands myndigheter har lik forståelse for slike bekreftelser og formuleringer og at det er myndighetenes ansvar å lage regler for dette slik at det blir enklere for innbyggerne å forholde seg til dem.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Personer som oppholder seg eller har oppholdt seg i Norge i en viss tid anses som skattemessig bosatt i Norge. Den skattemessige bostedstilknytningen til Norge opprettholdes selv om en slik person tar opphold i utlandet.

Den skattemessige bostedstilknytningen kan imidlertid opphøre:

- Dersom personen emigrerer i skattemessig forstand i henhold til skattelovens regler. For å kunne anses som emigrert, må betingelsene i skattelovens § 2-1 tredje ledd følgende være oppfylt.

- Dersom personen flytter bosted i henhold til en skatteavtale mellom Norge og oppholdslandet. Selv om man ikke anses emigrert fra Norge etter reglene i skatteloven, kan altså den skattemessige bostedstilknytningen til Norge bortfalle dersom en person tar opphold i et land som Norge har skatteavtale med. For å kunne flytte bosted etter skatteavtalen, må betingelsene i artikkel 4 om bosted i skatteavtalen mellom Norge og oppholdslandet være oppfylt.

Hvilke krav til dokumentasjon som stilles til nordmenn som tar opphold i utlandet, varierer alt etter hvilket rettslig grunnlag man påberoper seg i forbindelse med utflyttingen: skattelovens regler og/eller reglene i artikkel 4 i skatteavtalen.

Skattelovens regler:

For en person som ved utreisen på noe tidspunkt har vært skattemessig bosatt i Norge i mer enn ti år (dette vil gjelde nordmenn flest), opphører det skattemessige bostedet etter skatteloven når vedkommende tar varig opphold i utlandet og for hvert av de tre inntektsårene etter utreiseåret godtgjør at han

- ikke oppholder seg i Norge i mer enn 61 dager pr. inntektsår

- ikke selv eller hans nærstående eier, leier eller på annen måte disponerer bolig i Norge.

Det skattemessige bostedet opphører først etter utløpet av det tredje inntektsåret etter utflyttingsåret.

Det er ikke knyttet spesielle dokumentasjonskrav til reglene om opphør av bosted etter skattelovens regler. Skattyteren må utelukkende godtgjøre at lovens betingelser om varig opphold i utlandet, samt bolig og opphold i Norge, er oppfylt, men uten at det er gitt anvisninger på hvordan dette best kan gjøres. Den som påberoper seg skattelovens regler om opphør av bosted må altså ikke levere noen form for dokumentasjon fra skattemyndighetene i oppholdslandet.

Skatteavtalens regler

Personer som ikke anses emigrert, forblir skattemessig bosatt i Norge uansett om de oppholder seg i utlandet. Personer som tar opphold i et annet land, vil etter en viss tid også bli ansett som skattemessig bosatt i oppholdslandet. Det oppstår da skattemessig bosted i to land samtidig (dobbelt bosted)etter begge lands interne regler.

For personer som tar opphold i et land Norge har skatteavtale med, inneholder skatteavtalen regler (vanligvis artikkel 4) som både regulerer det skatteavtalemessige bostedet og tar sikte på å løse konflikter om dobbelt skattemessig bosted. Artikkel 4’s utforming er basert på OECDs modellavtale og er omtrent likt formulert i alle de norske skatteavtalene.

Norske ligningsmyndigheter har normalt ikke kunnskap om oppholdslandets interne regler. Når det ved den norske ligningen skal vurderes om man skal frafalle skatteavtalebostedet i Norge for en person som etter våre interne regler er skattemessig bosatt her, må ligningsmyndighetene vite at vilkårene for slikt frafall foreligger. Det er i denne anledning at skattyteren må dokumentere i form av en bostedsbekreftelse (”Certficate of Residence”) om at det foreligger bosted etter skatteavtalen også i oppholdslandet.

I de aller fleste land er bostedsbekreftelsen et standardisert dokument med en fast tekst. De innholdskrav som norske ligningsmyndigheter stiller til slik dokumentasjon, er basert på det som slike standardbekreftelser normalt inneholder. Det kreves at bekreftelsen eksplisitt viser til skatteavtalen mellom Norge og den annen stat. Det er uten betydning om det særskilt vises til artikkel 4 eller om det bare generelt vises til skatteavtalen, så lenge det tydelig fremgår av teksten at bekreftelsen gjelder bosted etter avtalen. Bekreftelsen må også særskilt angi hvilken tidsperiode den gjelder for.

De formelle kravene som stilles er at bekreftelsen må være i original og være utstedt av den myndighet som etter skatteavtalen er kompetent til dette.

Det er viktig å sikre at flytting av avtalebosted ikke medfører en utilsiktet ikke-beskatning i begge land. Dette er bakgrunnen for at det må legges fram en ny bostedsbekreftelse for norske ligningsmyndigheter for hvert inntektsår man påberoper seg skatteavtalemessig bosted i den annen stat.

Folkeregisterreglene

I spørsmålet nevnes krav om at skattyter må melde flytting. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at krav om å melde flytting følger av folkeregisterreglene. Det har imidlertid ingen skattemessige konsekvenser at man får godkjent en utflytting i folkeregisteret. Folkeregisterreglene inneholder sitt eget bostedsbegrep som skiller seg fra bostedsbegrepet i skatteloven. Man kan derfor godt være bosatt i utlandet etter folkeregisterreglene samtidig som man er bosatt i Norge etter skattereglene. Dette vil være normalsituasjonen for de fleste som emigrerer fra Norge i skattemessig forstand. Emigrasjon etter folkeregisterreglene vil gjerne kunne skje fra utflyttingstidspunktet, mens emigrasjon etter skattereglene tidligst kan skje etter utløpet av det tredje hele kalenderåret etter utflyttingsåret (forutsatt at også de øvrige betingelsene for skattemessig emigrasjon er til stede).

Selvangivelsesplikten

Deretter nevnes det i spørsmålet at utflyttede må levere selvangivelse i 5 år etter at de har forlatt Norge, samt dokumentere hvert år i 5 år etter utflytting hvilke inntekter som er opptjent i utlandet Det finnes imidlertid ingen regler om 5 års selvangivelsesplikt ved utflytting fra Norge. Plikten til å sende selvangivelse til Norge består så lenge en person etter skattelovens regler anses som bosatt her, og den gjelder uavhengig av om skattyteren anses bosatt i oppholdslandet etter skatteavtalen og samtidig er selvangivelsespliktig dit. I alle tilfeller må skattyteren oppgi hele sin globale inntekt i den norske selvangivelsen uansett hvor i verden denne er opptjent. Det vil da være opp til det enkelte skattekontor å avgjøre i hvilken grad det er nødvendig med nærmere dokumentasjon av de inntektspostene som skattyter opplyser om i selvangivelsen, og som er opptjent i utlandet.

Særlig om dokumentasjon i forbindelse med opphold i Storbritannia

I spørsmålet anmodes det om at skattemyndighetene på selvstendig grunnlag kontakter britiske myndigheter for å sikre en standardformulering i bostedsbekreftelsene fra Storbritannia. Jeg kan opplyse om at det fra norsk side nylig er tatt kontakt ikke bare med Storbritannia, men med alle våre skatteavtalepartnere, med spørsmål om hvert enkelt lands bostedsbekreftelser. Dette ble gjort i forbindelse med den informasjonen departementet sendte disse landene om at Norge nå hadde innført kildeskatt på pensjon utbetalt til personer bosatt i utlandet.

Det er kommet svar fra en rekke land. Samtlige av disse svarene er videreformidlet til skatteetaten. De lokale norske ligningsmyndighetene bør derfor ha fått god informasjon om hvilke standarddokumentasjon som kan forventes mottatt.

HM Revenue & Customs i Storbritannia opplyser i sitt svar at det ikke finnes et standardisert skjema for bostedsbekreftelser, men at dette gjøres i form av et brev til skattyteren. Selve teksten vil normalt lyde:

”To whom it may concern

Certificate of Residence

I certify that to the best of my knowledge and belief, Mr Smith is a resident of the United Kingdom within the meaning of Article 4 of the Double Taxation Agreement between Norway and the United Kingdom for the year 2009/10.”

I tillegg vil bekreftelsen inneholde skattyterens trygdenummer og/eller den spesifikke skattyterreferansen som brukes i forbindelse med den britiske ligningen.

En slik bekreftelse må normalt anses tilstrekkelig til å godtgjøre britisk bosted etter avtalen. Norske ligningsmyndigheter bør etter dette ikke være i tvil om hvilken britisk dokumentasjon på bosted etter skatteavtalen som er akseptabel.

Når det gjelder Storbritannia, vil jeg også nevne at i de tilfeller hvor det avgjøres at en skattyter skal ha sitt skatteavtalemessige bosted i Storbritannia, vil den norske beskatningsretten på grunnlag av bosted bare kunne frafalles for den delen av inntekten som er beskattet i Storbritannia, når dette er en inntekt som etter lovgivningen i Storbritannia er skattepliktig dit bare når den overføres til eller mottas i Storbritannia.