Skriftlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:104 (2010-2011)
Innlevert: 15.10.2010
Sendt: 18.10.2010
Besvart: 01.11.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Spørsmål

Torbjørn Røe Isaksen (H): Kan statsråden bidra til at vedkommende får fullføre sin videregående utdanning, og til at regelverket endres slik at det i fremtiden gjøres unntak for elever som har vært utsatt for alvorlige ulykker?

Begrunnelse

Vedkommende er en 21 år gammel mann bosatt i Bamble kommune i Telemark. Etter en ulykke i 2007 havner han i koma. Etter lang tids venting fikk han endelig plass på SSR i Kristiansand. Han bor nå i et fellesskap i Krogshavn i Bamble. Han har delvis gjenvunnet en del av ferdighetene som ble borte etter ulykken og det påfølgende komaet. Vedkommende var da ulykken skjedde i ferd med å ta opp fag ved Bø videregående skole. Han hadde begynt på 4. året og derfor brukt opp retten sin til videregående utdanning. På grunn av hjerneskaden må han ny begynne på 2. klasse nivå i matematikk. Likevel har han ikke rett til mer skolegang. Med andre ord er et svært vanskelig for ham å få fullført videregående skole. Fylkeskommunen har også sagt nei til dette.
Søkere med rett til videregående opplæring etter § 3-1 i opplæringsloven har rett til tre års videregående opplæring. Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, og innen utgangen av det året søkeren fyller 24 år. Samtidig ville det kostet fylkeskommunen svært lite å gi vedkommende den ekstra tiden til videregående opplæring. Det er grunn til å spørre om retten til tilpasset opplæring, som er lovhjemlet i opplæringsloven § 1-3, ikke også må omfatte tilfeller der elevene utsettes for ulykker mv.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Jeg viser til spørsmål om rett til videregående opplæring etter skade som følge av alvorlig ulykke. Jeg kan ikke kommentere detaljene i den aktuelle saken, men er kjent med at Fylkesmannen i Telemark har vært involvert i den. Generelt er det et viktig mål for regjeringen at barn, ungdom og voksne skal få dekket sitt opplæringsbehov, uavhengig av situasjonen de er i. Slike saker har imidlertid også en juridisk side. Jeg må derfor peke på at spørsmålet forutsetter at vedkommende ikke har fullført videregående opplæring, mens det i begrunnelsen for spørsmålet legges til grunn at opplæringen var fullført før ulykken fant sted. Om den videregående opplæringen er fullført, vil være av avgjørende betydning for ens rettsstilling. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til tre års heltids videregående opplæring. Det er fylkeskommunen som skal oppfylle denne ungdomsretten. Dersom en elev blir syk eller skadet underveis i opplæringen, kan fylkeskommunen innvilge utsettelse eller avbrudd i opplæringen uten at retten faller bort. Også når konsekvensen blir at elevens tid i videregående opplæring overskrider fem år i sammenheng eller eleven blir eldre enn 25 år før opplæringsløpet fullføres, kan fylkeskommunen innvilge utsettelse eller avbrudd i opplæringen. Ungdomsretten vil altså ikke være tapt ved langvarig sykdom eller fravær som følge av skade. Retten til videregående opplæring er innfridd når opplæringen er fullført. Opplæringen anses fullført dersom tre års heltids videregående opplæring i tråd med retten til videregående opplæring i opplæringsloven § 3-1 er gjennomført. En behøver imidlertid ikke ha bestått opplæringen for at den skal være fullført. Den som mangler fag og/eller eksamener for å få utstedt vitnemål, har mulighet til å ta disse som privatist. Jeg mener at åpningen for å få innvilget utsettelse eller avbrudd i opplæringen, med ungdomsretten i behold, ivaretar elever som utsettes for alvorlige ulykker underveis i sin videregående opplæring. Dersom den videregående opplæringen er fullført, vil ikke en ulykke/skade utløse rett til ny videregående opplæring. Alvorlig skade som medfører behov for fornyet grunnskoleopplæring, eventuelt å utvikle eller vedlikeholde grunnleggende ferdigheter, gir rett til ny grunnskoleopplæring etter opplæringsloven §§ 4A-1 og 4A 2. Regelverket gir ingen tilsvarende rett til fornyet videregående opplæring. Jeg er opptatt av at ungdom og voksne i en slik situasjon så langt som mulig bør få anledning til å ta videregående opplæring på nytt dersom dette er det vedkommende har behov for. Opplæringsloven § 13-3 annet ledd slår fast at fylkeskommunen skal gi tilbud om opplæring til søkere som ikke har rett til videregående opplæring. Basert på en vurdering av den enkeltes situasjon kan fylkeskommunen derfor velge å tilby opplæring til personer som verken har ungdomsrett eller voksenrett, og jeg vet at mange fylkeskommuner strekker seg langt for å løse slike situasjoner når de oppstår. Det foregår også utstrakt samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV for å gi unge som har behov for opplæring som arbeidsmarkedstiltak, individuelt godt tilpassede opplæringsopplegg. Konsekvensene av eventuelt å utvide rettighetene til også å omfatte rett til fornyet videregående opplæring er ikke utredet. Jeg legger imidlertid til grunn at det vil kunne ha vesentlige økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene.