Skriftlig spørsmål fra Ingjerd Schou (H) til justisministeren

Dokument nr. 15:106 (2010-2011)
Innlevert: 18.10.2010
Sendt: 18.10.2010
Besvart: 21.10.2010 av justisminister Knut Storberget

Ingjerd Schou (H)

Spørsmål

Ingjerd Schou (H): Hvordan vil statsråden og regjeringen kompensere kommunene for merkostnader for drifting av nytt nødnett?

Begrunnelse

Ved kontakt med en del av kommunene i Indre Østfold fremkommer det at driftsutgiftene til nytt nødnett har økt betydelig.
I Eidsberg kommune - brann og redning - var tidligere budsjett med analogt samband kr 51 000,- pr år. Dette inkluderer reparasjon, avgift til post og teletilsynet, lokal sender og fornyelse av utstyr som radioer og personsøkere. Drift av nytt nødnett koster oss ca kr 220 000,- årlig bare til abonnementsavgift, i tillegg kommer utgifter til vedlikehold, innkjøp av utstyr som ladere, headsett etc., samt utskifting av terminaler. Eidsberg ligger noe høyere på det gamle sambandet enn naboene for 2010, hvilket kommer av at dette er eldre enn øvrige.
Rakkestad brannvesen har hatt budsjett med analogt samband estimert til kr 35 000,- pr år. Dette inkluderer også reparasjon, avgift til post og teletilsynet, lokal sender og fornyelse av utstyr som radioer og personsøkere. Drift av nytt nødnett kr 223 000,- årlig bare til abonnementsavgift, i tillegg kommer utgifter til vedlikehold, innkjøp av utstyr som ladere, headsett etc. og utskifting av terminaler.
Askim brann og redning. Askim kommune har på tidligere budsjett med analogt samband kostet kr 45 000,- pr år. Dette inkluderer tilsvarende reparasjon, avgift til post og teletilsynet, lokal sender og fornyelse av utstyr som radioer og personsøkere. Drift av nytt nødnett kr 230 000,- årlig bare til abonnementsavgift, de samme tillegg som nevnte kommuner kommer også her.
Spydeberg og Hobøl brannvesen har hatt tidligere budsjett med analogt samband 40 000,- pr år. På samme måte vil drift av nytt nødnett koste kr 230 000,- årlig bare til abonnementsavgift, med de samme tillegg som øvrige.
Gjennomgangen av disse kommunene viser at det er en dramatisk kostnadsøkning hva driftsutgifter angår.
Dette er i norsk sammenheng både små og mellomstore kommuner. For store bykommuner vil tallene være betydelig større.
Tar jeg ikke mye feil vil deltidsbrannkorpsene være hardere rammet enn kasernerte brannkorps mht kostnadene knyttet til drift. Det hevdes at de kasernerte brannkorp strengt tatt ikke trenger flere terminaler enn til de som er på vakt. Dette unntatt hvis de ikke har frimannskaper på hjemmeberedskap til større hendelser. Deltidskorpsene må bære terminaler hele døgnet hele uken for å sikre oppmøte.

Knut Storberget (A)

Svar

Knut Storberget: Utbygging nytt radiokommunikasjonssystem for brannvesen, politi og helsetjeneste - Nødnett - er besluttet av Stortinget. Alle nødetatene har behov for oppdatering av eksisterende nødsambandsløsninger og Nødnett er et fellessystem som skal dekke det behovet som foreligger i alle etatene. Etter en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging vil andre brukergrupper som har beredskapsoppgaver også gis anledning til å komme inn i nettet.

Regjeringen gjør med Nødnett-utbyggingen en stor investering i grunnleggende felles infrastruktur, noe som vil bidra til bedre sikkerhet i samfunnet. Det nye nettet gir mulighet for direkte kommunikasjon etatene imellom, og er avlyttingssikret.

Alle kommuner er, med hjemmel i brann- og helselovgivningen, forpliktet til å anskaffe og drive et forsvarlig nødsamband for kommunens brannvesen og for den delen av helsevesenet som er kommunalt. Nødnett-utbyggingen, slik den er besluttet og gjennomføres, innebærer at staten finansierer hele investeringen i nytt radionettverk, kommunikasjonssentraler og radioterminaler til nødetatene, også for kommunale brukere. De samlede investeringskostnadene er, dersom Stortinget vedtar landsdekkende utbygging, i overkant av 4 milliarder kroner. For kommunene ville alternativet vært i løpet av kort tid og med egne midler å fornye og bygge egne separate nødsambandsnett, som tilfredsstiller dagens krav.

Selv om staten dekker alle investeringskostnader må kommunene som i dag fortsatt bære driftskostnadene for sin bruk av nødsambandet i brannvesenet og kommunehelsetjenesten. Brukerkostnadene for Nødnett tilsvarer de samlede driftskostnadene. Disse fordeles på brukerne etter en foreslått modell. I arbeidet med å utvikle modellen for brukerbetaling har både KS og brannvesenrepresentanter deltatt.

Det er i St.prp. nr.30 (2006-2007) forutsatt at kommunene samlet sett ikke skal få vesentlig økning av sine kostnader til nødsamband. Det er gjort flere undersøkelser av nødetatenes kostnader til nødsamband før innføring av Nødnett, sist av SINTEF Helse høsten 2008. Med grunnlag i kartlagte kostnader for nødetatene innefor utbyggingsområde 1 (det sentrale Østlandsområdet)er det beregnet kostnadstall på nasjonalt nivå. Disse tallene vil bli ytterligere kvalitetssikret, og regjeringen vil redegjøre for brukerkostnadene i den kommende stortingsproposisjonen om Nødnett våren 2011.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)har informert meg om at mange kommuner har hatt unormalt lave budsjettall for nødsamband i brannvesenene de siste årene. Dette henger sammen med at vedlikehold og nyinvesteringer er redusert til et absolutt minimum, med bakgrunn i at det har vært kjent at deres egne eksisterende nødsambandsanlegg skal erstattes av Nødnett. Med et slikt utgangspunkt vil det innebære en stor prosentvis økning på nytt å tilpasse seg et normalnivå. Ut fra de beregninger som foreligger vil brukerkostnadene for Nødnett i brannvesenene ikke avvike vesentlig fra hva de ville vært med normalt vedlikehold og reinvestering, og utgjøre mindre enn 4 % av kommunenes samlede utgifter til drift av brannvesen.

Som nevnt vil regjeringen redegjøre nærmere for brukerkostnadene i stortingsproposisjonen om Nødnett våren 2011.