Skriftlig spørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til ministeren ved Statsministerens kontor

Dokument nr. 15:107 (2010-2011)
Innlevert: 18.10.2010
Sendt: 18.10.2010
Rette vedkommende: Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren
Besvart: 26.10.2010 av fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud

Arne Sortevik (FrP)

Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Statseide Statsbygg må vente på bevilgninger over statsbudsjettet for å sette i gang byggeprosjekter. Statseide Entra kan bygge uavhengig av årlige statsbudsjett. Statsbygg er en statlig forvaltingsbedrift. Entra er et aksjeselskap eiet av staten. Administrasjonsdept oppgir at det skilles mellom såkalte formålsbygg som Statsbygg har ansvar for og konkurransebygg som Entra bygger. Det viktige må være å få bygget vedtatte prosjekter uten ventetid.
Hva vil statsråden gjøre for å fornye og samordne statens byggepraksis?

Rigmor Aasrud (A)

Svar

Rigmor Aasrud: Statsbygg er en del av staten som juridisk person. Her ligger den vesentligste forskjellen sammenliknet med eiendomsselskapene, Entra Eiendom AS inkludert. Dette skillet utgjør en viktig premiss for mitt svar.
Som følge av St. prp. nr. 84 (1998-99) Om ny strategi for Statsbygg og etablering av Statens utleiebygg AS ble de mest konkurranseutsatte eiendommene i Statsbyggs portefølje skilt ut i et eget selskap; Statens Utleiebygg AS (senere Entra Eiendom AS).
I proposisjonen benyttes begrepene konkurransebygg om lokaler som enkelt kan leies på korte kontrakter i et vel fungerende marked. Typisk eksempel på slike er kontorlokaler i eksisterende bygninger.
Jo mer spesialtilpasset en bygning er, desto større grunn er det til å klassifisere den som et formålsbygg. Kommersielle aktører vil også være interessert i å bygge formålsbygg for staten, men de vil kreve en langvarig leiekontrakt som sikkerhet for investeringen. Dette fordi det er usikkerhet knyttet til alternativ bruk av lokalene, ettersom bygget er designet for et spesielt formål. Utfordringen for staten er i slike tilfeller at man forplikter seg til å betale betydelige leiesummer hvert eneste år i 20-30 år framover. For å unngå ”innelåsning” må staten i slike tilfeller vurdere ordninger med kjøpsopsjoner eller annet. Slike ordninger må en normalt betale for gjennom økt leie.
Unntaksvis kan det framstå som gunstig for staten å velge et langvarig leieforhold framfor å bygge selv. Det kan for eksempel tenkes en særskilt gunstig markedssituasjon som gir staten en sterk forhandlingsposisjon. Regjeringen legger imidlertid til grunn som en hovedregel at bygninger spesialtilpasset et bestemt formål bør eies av staten selv. Når staten selv eier (slik tilfellet er med Statsbygg), så kan staten også avgjøre bruken av bygningen, fordi man ikke har et juridisk bindingsforhold mellom utleier og leietaker. Videre vil en eventuell verdistigning på eiendommen falle på statens hånd. Verdistigningen på eiendom har vært god, sett over tid.
Det er for øvrig ikke slik at Entra Eiendom AS skal bygge konkurransebygg for staten. I de tilfeller staten velger å leie i markedet (enten i eksisterende bygninger eller i nybygg), må Entra Eiendom AS stille på lik linje med andre tilbydere. Staten kan ikke behandle Entra Eiendom AS annerledes enn andre kommersielle selskaper.
Leieforhold i markedet er ikke nødvendigvis billigere for staten, selv om man ikke finansierer investeringen over statsbudsjettet. Men et byggeprosjekt av en viss størrelse kan medføre flere titalls millioner i årlige leie- og driftskostnader. Dermed blir det ofte behov for økte bevilgninger for å dekke disse kostnadene.
Det kan også være verdt å nevne at det er kommersielle aktører som etter avholdte anbudskonkurranser leverer nesten alle innsatsfaktorene (96-97 % målt som andel av totalkostnaden) i et statlig byggeprosjekt i regi av Statsbygg. Dette gjelder både prosjekteringstjenester og byggeledelse, samt alle entrepriser.
Jeg vil dessuten peke på at det internt i staten finnes en egen ordning (kurantordningen) som gir raskere behandling av byggesaker i de tilfeller virksomheten som skal leie av Statsbygg kan dekke husleien innenfor sine eksisterende rammer. Kurantordningen finansieres over kap. 2445 Statsbygg, der det settes av midler til gjennomføring av denne type prosjekter. Den foreslåtte videreføringsbevilgningen til kurantprosjekter er på 771 mill. kroner i 2011. Statsbygg gjennomfører en rekke slike prosjekter hvert år.
Jeg mener vi har en fornuftig tilnærming til hvilke bygninger Statsbygg oppfører på vegne av staten, og de lokaler man velger å leie i markedet. Jeg vil også understreke at staten er en meget stor leietaker i markedet.
Det er ingen absolutte regler og grenser for dette, men jo enklere det er å leie lokalene på korte kontrakter i markedet, desto mindre grunn til at staten må eie selv. I slike tilfeller kan staten relativt enkelt komme seg ut av leieforholdet uten å være forpliktet i 30 år framover. Og motsatt; dersom lokalene ikke kan leies i markedet med mindre staten binder seg til en langvarig kontrakt (som i realiteten betyr at staten dekker hele investeringen og utleieselskapets avkastning), da er det all grunn til å vurdere prosjektet gjennomført i statens egen regi.
Samordningen av statens bygge- og leiesaker skjer i arbeidet med de årlige statsbudsjettene.