Skriftlig spørsmål fra Svein Harberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:118 (2010-2011)
Innlevert: 20.10.2010
Sendt: 20.10.2010
Besvart: 26.10.2010 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Svein Harberg (H)

Spørsmål

Svein Harberg (H): Hvordan er Mangfoldkonvensjonen, The Convention on the Protection and Promotion of the Diversity of Culturel Expressions, St.prp. nr. 76 (2005-2006) som ble ratifisert 20. januar 2007, fulgt opp i utdanningsinstitusjonene?

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Det vises til spørsmål om hvordan UNESCOs mangfoldskonvensjon, The Convention on the Protection and Promotion of the Diversity of Cultural Expressions, som ble ratifisert 20.01.07, er fulgt opp i utdanningsinstitusjonene.

Konvensjonen ligger innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde, og handler i mindre grad om utdanning. Da spørsmålet er rettet til meg som forsknings- og høyere- utdanningsminister, konsentrerer dette svaret seg om oppfølgingen av konvensjonen innen høyere utdanning.

UNESCOs konvensjon om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk legitimerer den rolle en målrettet kulturpolitikk kan spille for å sikre et reelt mangfold av kulturuttrykk, både nasjonalt og internasjonalt. Regjeringen legger stor vekt på bevaring av det kulturelle mangfoldet i Norge.

Internasjonalisering og internasjonalt samarbeid

UNESCOs konvensjon slår fast at utdanning spiller en grunnleggende rolle innen beskyttelse og fremme av kulturuttrykk. St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning, jf. Innst. S. nr. 202 (2008-2009) er svært relevant i denne sammenheng. Utdanning er viktig for å fremme interkulturell dialog og mellommenneskelig forståelse, og stortingsmeldingen understreker betydningen av at utdanning bidrar til å utvikle elevenes og studentenes tverrkulturelle forståelse. Dette fremmes blant annet gjennom internasjonalisering og internasjonalt samarbeid. Et av målene med UNESCOs konvensjon er å oppmuntre til dialog mellom kulturer for å sikre bredere og mer balanserte kulturutvekslinger samt bidra til kulturelle samhandlinger for å bygge broer mellom folk.

Internasjonalisering handler i stor grad om mobilitet, men stortingsmeldingen legger også vekt på andre sider ved internasjonalisering av utdanning, såkalt internasjonalisering hjemme. Dette innebærer blant annet å integrere internasjonale perspektiv i pensum og i undervisningen, tilby undervisning på andre språk enn norsk, tilby utdanning i samarbeid med institusjoner i andre land (fellesgrader) og fremme kulturforståelse. Formålet med dette er å forberede elever og studenter på deltakelse og arbeid i en stadig mer globalisert verden.

Innvandrere gjør det bra i høyere utdanning. Ikke-vestlige innvandrere tar fremdeles høyere utdanning i mindre grad enn resten av befolkningen, men de som er født i Norge med ikke-vestlige foreldre, studerer minst like ofte. Personer som er født i Norge av innvandrerforeldre velger dessuten oftere prestisjefylte studier som medisin, odontologi, siviløkonomi og juss enn studenter med etnisk norsk bakgrunn. Høgskolen i Oslo har tatt konsekvensen av den store andelen innvandrere i osloområdet, og har utarbeidet egne strategier som følges opp for integrering av denne voksende gruppen studenter. I strategiperioden 2008-2011 har HiO intensivert og ekspandert sin satsing på et flerkulturelt og internasjonalt studiemiljø gjennom storsatsingen Interkult. HiO har som mål å kvalifisere alle studenter på HiO til yrkesutøvelse i det flerkulturelle samfunnet, nasjonalt og internasjonalt. Sentrale tema i Interkult-prosjektet er rekruttering av minoritetsspråklige studenter, tilrettelegging av studier, læringsutbytte, trivsel, studiegjennomføring og karriereveiledning.

Departementet følger nøye med på utviklingen i internasjonaliseringsarbeidet ved universitetene og høyskolene, blant annet i etatsstyringen gjennom styringsparametere, som antall utvekslingsstudenter, antall fremmedspråklige utdanningstilbud og antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner. Universitetenes og høyskolenes deltakelse i samarbeidsprogram er også en viktig indikator.

Det eksisterer en rekke program som støtter opp om målene for internasjonalisering av norsk høyere utdanning, fra EUs program for livslang læring til kvoteordningen. Sistnevnte gir 1100 studenter fra utviklingsland og land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia muligheten til å få finansiert studier i Norge. Programmene legger til rette for institusjonelt samarbeid og for utveksling av studenter og forskere, og bidrar således til internasjonalisering langs flere dimensjoner.

Samisk språk og kultur

UNESCOs konvensjon understreker viktigheten av språklig mangfold og kulturers vitalitet, også blant minoriteter og urbefolkninger. Bevilgningene til Samisk høgskole og til andre høyskoler bidrar til å styrke samisk kultur. Dette har gjort det mulig for Samisk høgskole å innta en ledende rolle også internasjonalt på sitt område.

Integrering av innvandrere i norsk utdanning

Rekruttering av innvandrere til utdanningsmiljøene vil være et vesentlig bidrag til bevaring og utvikling av det kulturelle mangfoldet i vårt samfunn. Departementet påla derfor universitetene og høyskolene allerede i tildelingsbrevet for 2008 å etablere mål for rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn og rapportere på faktisk andel ansatte med innvandrerbakgrunn.

Sammen bidrar disse initiativene innen høyere utdanning til å støtte konvensjonens mål om økt dialog mellom kulturer, økt respekt for kulturelt mangfold og styrking av internasjonalt samarbeid og solidaritet.