Skriftlig spørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:119 (2010-2011)
Innlevert: 20.10.2010
Sendt: 20.10.2010
Besvart: 27.10.2010 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

Linda C. Hofstad Helleland (H)

Spørsmål

Linda C. Hofstad Helleland (H): Kan statsråden redegjøre for retningslinjene og praktiseringen for kjøp av barnevernstjenester i BUF-etat region øst, og med bakgrunn i dette bekrefte eller avkrefte opplysningene om at det foregår brudd på barnernloven jf. artikkel gjengitt i Dagbladet 20.10.10?

Begrunnelse

I Dagbladet 20.10.10 hevder ansatte i BUF-etat region øst at man bryter barnevernloven ved å utsette/avvente plasseringer i henhold til barnevernloven § 4.4-5 ledd til private fosterhjem og private barnvernstiltak. Det kan se ut til at ansatte opplever at de ikke kan foreta en forsvarlig saksbehandling.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: I likhet med stortingsrepresentant Hofstad Helleland er jeg opptatt av at all saksbehandling innenfor barnevernet skal være forsvarlig, og barnevernloven skal selvsagt følges i alle saker. Samtidig er jeg opptatt av at offentlige budsjettmidler skal brukes effektivt. En av hovedbegrunnelsene for at staten overtok oppgavene på barnevernområdet fra fylkeskommunene i 2004, var å oppnå bedre økonomisk styring med dette feltet.

Barnevernloven har et klart formål om ”å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.” Loven inneholder bestemmelser som pålegger offentlige myndigheter en plikt til å sikre at barn får den hjelp de har krav på innenfor de vilkår loven fastsetter. Samtidig understrekes det i loven at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet.

Barnevernloven pålegger statlig regional barnevernmyndighet en plikt til på forespørsel å bistå kommunen i forbindelse med plassering utenfor hjemmet. Det er statlig regional barnevernmyndighet som skal sørge for at det finnes nok institusjonsplasser. Regionen har også ansvaret for å rekruttere og formidle fosterhjem.

Bufetat har hatt store økonomiske utfordringer i barnevernet siden etableringen. Fra 2004 til 2010 har saldert budsjett nominelt økt med om lag 2 mrd kroner. En del av økningen kan forklares ved at etaten var underbudsjettert ved etableringen, omstillingsmidler og klientvekst. En stor del av utgiftsøkningen skyldes imidlertid en generell kostnadsøkning utover den årlige pris- og lønnsveksten.

Stortingets familie- og kulturkomité uttalte følgende i innstillingen til 2010-budsjettet (Innst. 14 S (2009–2010):

”Omstillingen for å redusere utgiftsveksten i etaten skal ha høy prioritet, og det er et krav til etaten om en mer effektiv utnytting av ressursene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, er bekymret over at det fortsatt ikke ser ut til at BUFDIR klarer å ha kostnadskontroll. Flertallet viser til at BUFDIR sine prognoser viser at etaten venter et merforbruk i driftsutgiftene for 2009 på 143,0 mill. kroner. …Flertallet vil understreke viktigheten av at det settes inn ytterligere tiltak for å få bedre kontroll på bruken av ressurser i det statlige barnevernet.”

I 2010 har Bufetat iverksatt et omstillingsprogram for bedret økonomisk styring og økt barnevernfaglig måloppnåelse. Programmet bygger på at det er mulig å gi barna et bedre tilbud samtidig som en får kontroll på utgiftsveksten. Ett av elementene i programmet er at det foregår en omstilling i barnevernet, der målet er å redusere omfanget av institusjonsplasseringer. Dette har en barnevernfaglig begrunnelse. Det legges opp til mer bruk av hjemmebaserte tiltak og at omsorgsplasseringer i større grad skal foregå i fosterhjem. Institusjonsplasseringer skal først og fremst benyttes ved adferd- og rusproblematikk. Omleggingen vil innebære et redusert behov for plasser i barneverninstitusjoner.

Jeg mener drift av barnevernsinstitusjoner er en oppgave for det offentlige og for ideelle aktører. I en nedbyggingsfase er jeg opptatt av at vi utnytter kapasiteten i statlige institusjoner, som vi allerede betaler for. Redusert kjøp av private institusjonsplasser er derfor en del av etatens omstillingsprogram. Dette er bakgrunnen for at Bufdir i høst sendte brev til regionene i Bufetat hvor det ble understreket at fullmakten til å kjøpe private institusjonsplasser skal ligge hos regiondirektør og ikke kan delegeres videre. Dette er fulgt opp i Region øst gjennom brev til alle fagteam og enhetsledere i regionen.

Statlig regional myndighets plikt til å sørge for at alle barn som har behov for det får et forsvarlig institusjonstilbud, gjelder uavhengig av hvilken bestemmelse i barnevernloven som er grunnlaget for plasseringen. Når det gjelder plassering på bakgrunn av omsorgsovertakelse og på bakgrunn av atferdsbestemmelsene, må slike plasseringer i henhold til loven gjennomføres innen seks uker for at vedtaket ikke skal falle bort. Det gjelder ingen tilsvarende frist for iverksettelse av frivillige plasseringer etter § 4-4 femte ledd. Dette innebærer imidlertid ikke at statlig regional myndighet kan velge å utsette eller avvente slike plasseringer, slik man kan få inntrykk av i brevet fra region øst til fagteamene. Det er ikke i tråd med barnevernloven å utsette tiltak for å spare penger. Jeg har tatt kontakt med Barne- ungdoms og familiedirektoratet og forsikret meg om at etaten ikke har en slik praksis.

For øvrig kan jeg også opplyse at jeg har anmodet Stortingets president om å få gi en redegjørelse for Stortinget om situasjonen i barnevernet.