Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:135 (2010-2011)
Innlevert: 21.10.2010
Sendt: 22.10.2010
Besvart: 02.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Hvordan har regjeringen fulgt opp Stortingets ønske om å sikre mer kunnskap om effekten av kreftbehandling, herunder overlevelse, som grunnlag for kvalitetsforbedringer i tilbudet?

Begrunnelse

Pasienter skal ha trygghet for at den norske helsetjenesten tilbyr behandling av best mulig kvalitet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten publiserte 15. september 2009 en rekke notat om sammenhengen mellom volum og kvalitet i behandling av kreftpasientene. Det ble påpekt en sammenheng mellom volum og overlevelsesrate samt forekomst av komplikasjoner i behandling av en rekke kreftformer. Mange sykehus har for lavt volum til å opprettholde nødvendig kvalitet i sine tilbud.
Det er svært alvorlig for pasienter med kreft at svikt i organiseringen av behandlingstilbudet fører til unødvendige komplikasjoner og død. Helse- og omsorgsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen opplyste i en interpellasjonsdebatt i Stortinget 18. februar 2010 at de regionale helseforetakene var bedt om å gjennomgå organiseringen av behandlingstilbudet for flere kreftformer, og at hun ville følge arbeidet nøye.
Representanter for Høyre fremmet i dok.8:102 (2009-2010) forslag om en forsterket innsats mot kreft, herunder mer kunnskap om kreftbehandling og større spesialisering i tilbudet for å sikre nødvendig kvalitet. En enstemmig Helse- og omsorgskomitè uttalte i innstillingen til saken at:

"Komiteen er svært opptatt av at kvaliteten i behandlingstilbudet er av en god og adekvat standard. Det må derfor, slik komiteen ser det, stadig rettes et sterkt fokus mot faglig og kvalitativ utvikling i helsetjenesten og i kreftomsorgen. Komiteen er av den oppfatning at nivået på kvaliteten må gjøres offentlig og lett tilgjengelig for pasientene, slik at det utvikles en sunn konkurranse mellom ulike sykehus og helsetilbydere i Norge. Komiteen mener det er en forutsetning at det utvikles flere kvalitetsindikatorer og måleparametre som ivaretar pasientenes behov for adekvat og god informasjon om helsetilbudet de mottar."

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten innleder sitt spørsmål med, skal pasienter ha trygghet for at helsetjenesten tilbyr behandling av god kvalitet. Jeg ønsker å legge til rette for en enda sterkere satsing på kvalitet og pasientsikkerhet, og lanserte i september ti tiltak for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen å øke midlene til pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten med 970 millioner kroner. Dette skal støtte opp under arbeidet med å øke kvaliteten, og være et viktig bidrag til redusere ventetidene. I forslaget inngår blant annet 25 millioner kroner til å gjennomføre et pilotprosjekt knyttet til screening av kreft i tykk- og endetarm.

En viktig forutsetning for god kvalitet er at tjenestene bygger på den best tilgjengelige kunnskap. Helsedirektoratet har de siste årene utgitt ni nasjonale retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreftsykdom, og 16 nye er under utarbeidelse. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er gjenstand for en årlig vurdering, og om nødvendig oppdatering.

I oppdragsdokumentet for 2010 er de regionale helseforetakene bedt om å legge handlingsprogrammene for kreft til grunn for arbeidet med å utarbeide/revidere regionale planer for pasienter med de hyppigste kreftformer. Jeg har satt som forutsetning at arbeidet med de regionale planene skal utvikles i et forløpsperspektiv og omfatte kommunehelsetjenesten og ulike nivåer av sykehusbehandling der dette er relevant.

Statens helsetilsyn la i mai 2010 frem en rapport om risikobildet i norsk kreftbehandling. Rapporten identifiserer en rekke risikofaktorer i helseforetakenes kontakt med denne pasientgruppen, herunder i forhold til diagnostikk og utredning, informasjonsflyt, kontinuitet i behandlingsforløpet og komplikasjonsovervåkning. Jeg ba de regionale helseforetakene i tilleggsbrevet til oppdragsdokumentet for 2010 om å legge denne rapporten til grunn i det videre arbeidet med kvalitet på kreftbehandlingen.

For noen sykdomstilstander er det vist at resultatene blir bedre dersom behandlingen samles på færre steder, dette gjelder for eksempel kreftoperasjoner. De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentet for 2009 i oppdrag å sikre kvaliteten i den kirurgiske kreftbehandlingen ved å gjennomgå hvilke enheter som utfører kreftbehandling. I de regionale helseforetakene pågår det nå et arbeid for å ferdigstille funksjons- og oppgavefordelingen innenfor kreftområdet. I oppdragsdokumentet for 2011 vil jeg stille krav om at de regionale helseforetakene har systemer for å sikre at den vedtatte funksjonsfordeling i regionene følges opp.

Det er forskjeller i krefthyppighet og overlevelse når man sammenligner land. For å finne de grunnleggende årsakene til dette er det etablert et samarbeid mellom tre nordiske land (Sverige, Danmark og Norge) samt Storbritannia, Canada og Australia (International Cancer Benchmarking Partnership). ICBP skal bidra til å avdekke årsakene til forskjellene mellom landenes forekomst og dødelighet på kreftområdet. Disse landene er valgt som partnere fordi de har gode kreftregistre, sammenlignbare helsetjenester og gode rutiner for innhenting av data. Målet er at Norge, ved å delta i dette samarbeidet, over tid kan oppnå redusert dødelighet av kreft og oppdage sykdom på et tidligere stadium. Samarbeidsprosjektet, som startet opp i 2010, omfatter fire kreftgrupper – lungekreft, tykk- og endetarmskreft, brystkreft og eggstokkreft.

Norge deltar også i et kvalitetsindikatorprosjekt i regi av OECD og Nordisk Ministerråd. I desember 2009 ble det presentert elleve indikatorer utarbeidet i regi av OECD. Arbeidet i OECD fortsetter med mål om å forbedre indikatorene og få etablert flere resultatindikatorer. Det er etablert en egen arbeidsgruppe som arbeider med utvikling av indikatorer for kreftsykdommer.

Nordisk Ministerråd presenterte i september 2010 sluttrapporten fra det nordiske kvalitets-indikatorprosjektet. Prosjektet har utarbeidet et omfattende sett med overordnede helseindikatorer, samt indikatorer innen utvalgte diagnoseområder, som hjerte-kar, kreft, kroniske sykdommer og psykisk helse. Flere av indikatorene som er utviklet i regi av Nordisk Ministerråd og OECD er relevante for det norske kvalitetsindikatorsystemet. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å fremme forslag til nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor kreftområdet med vekt på resultatindikatorer, og utarbeide forslag til indikatorer på gode forløp for pasienter med de hyppigste kreftformene, pasienter med hjerneslag og pasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Med utgangspunkt i prosjektene over pågår det nå et konkret arbeid med å velge ut enkelte kvalitetsindikatorer som kan inngå som styringskrav i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2011.

Departementet finansierer forskning i helse- og omsorgssektoren gjennom tilskudd til Norges forskningsråd, underliggende etater og de regionale helseforetakene. Satsingen på kreftforskning har pågått siden 2000. Satsingen har finansiert forskningsprosjekter knyttet til brystkreft, prostata, livmorhals, blod, benmarg samt metastaseutvikling og langtidseffekter etter kreftbehandling. I statsbudsjettet for 2011 foreslår regjeringen en bevilgning på 19,5 mill. kroner per år til finansiering av studier på kreft i regi av Forskningsrådet. Det foreslås en dreining av kreftsatsingen mot offentlig initierte kliniske studier/utprøvende behandling på kreft. Behov for en ordning av denne type kliniske studier har vært etterlyst blant annet fra pasientorganisasjoner og fra tjenesten selv. Ordningen er i tråd med blant annet anbefalinger fra Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten.

Som ledd i arbeidet med ny Nasjonal helse- og omsorgslov er god kunnskapshåndtering fremhevet som eget tema i netthøringen. Her påpekes det at god kunnskapshåndtering bør ligge til grunn for innføring av nye behandlingsmetoder, for faglige retningslinjer og indikatorer. Også organisering, finansiering, planlegging og drift av helse- og omsorgstjenestene forutsettes å være kunnskapsbasert.