Skriftlig spørsmål fra Sonja Irene Sjøli (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:142 (2010-2011)
Innlevert: 22.10.2010
Sendt: 25.10.2010
Besvart: 02.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sonja Irene Sjøli (H)

Spørsmål

Sonja Irene Sjøli (H): Hva gjør norske helsemyndigheter for å undersøke og behandle pasienter med innsnevrede vener i Norge, og vil man vurdere å innføre nye behandlingstilbud på området?

Begrunnelse

I mange vestlige land tilbys borgere mulighet for å få sjekket sine vener i halsregionen - dette gjelder spesielt pasientgruppen Multippel Sklerose der det hevdes at mange har en blodbanesykdom i tillegg til sin MS. Flere norske pasienter har reist utenlands for å få sine vener sjekket, og inngrep utført. Så langt er det ikke tilbud om dette i Norge, og pasientene må selv bekoste behandlingen.
Det er viktig at den norske helsetjenesten er raskt ute med å tilby ny behandling, forutsatt at denne effektiv og trygg. Den norske helsetjenesten bør også bidra mer til utvikling av ny behandling, gjennom forskning og utprøving.
Dersom ny behandling gir god effekt på helse- og livskvalitet, vil dette også bidra til å redusere omfanget av sykefravær og uføretrygd. Det er derfor viktig å vurdere kostnadene ved innføring av ny behandling i et større samfunnsmessig perspektiv.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er en målsetting at alle pasienter skal ha likeverdig tilgang på kvalitativt god og trygg diagnostikk og behandling. For å få til dette, må vi sikre at ny diagnostikk og behandlingsmetoder har dokumentert effekt, og at det ikke er knyttet risiko og bivirkninger til behandlingstilbudet.

I høringen til nasjonal helse og omsorgsplan har jeg foreslått at det skal etableres et system for håndtering av nye, kostbare metoder i spesialisthelsetjenesten https://fremtidenshelsetjeneste.regjeringen.no/tema/kunnskap-i-helsetjenesten/. Formålet er å sikre at pasientene så rask som mulig skal få likeverdig tilgang til nye metoder som er dokumentert virkningsfulle og kostnadseffektive, samtidig som systemet skal sikre at nye metoder som er ineffektive eller skadelige for pasientene ikke skal tas i bruk. Systemet skal også bidra til å legge til rette for å øke omfanget av utprøvende behandling gjennomført som kliniske studier i spesialisthelsetjenesten.

Dersom det tilbys behandling i Norge som ikke er vurdert som veldokumentert med hensyn til effekt og bivirkninger, er det å anse som utprøvende behandling. Utprøvende behandling kan gis til pasienter organisert gjennom et forskningsprosjekt. I slike studier vil pasientene følges opp gjennom forskningsprotokoller for å dokumentere hvilken effekt og eventuelle bivirkninger nye teknologier og nye behandlingsmetoder har. Pasienter har imidlertid ingen rett til å delta i utprøvende behandling, og kun pasienter som tilfredsstiller inklusjonskriterier i en forskningsstudie vil bli tilbudt utprøvende behandling dersom en slik forskningsstudie er tilgjengelig.

Det er de regionale helseforetakene som avgjør søknader om dekning av utgifter til behandling i utlandet. I henhold til prioriteringsforskriften har kun pasienter rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det ikke er kapasitet eller kompetanse til å gjennomføre behandlingen i Norge og behandlingen skjer etter akseptert metode, det vil si at behandlingen har dokumentert effekt og kan anses som etablert behandling. Prioriteringsforskriften skal ivareta hensyn til likeverdighet samt verne pasienter mot lite hensiktsmessig behandling og bivirkninger.

En amerikansk forskningsstudie indikerer at det er en sammenheng mellom innsnevring av venene som fører blod fra hodet til hjertet og utvikling av multippel sclerose (MS). Det foreligger imidlertid så langt ikke vitenskapelig bevis for at utblokking av blodårer vil være effektivt ved MS. Det er rapportert om alvorlige komplikasjoner ved utblokking. I tråd med dette anbefaler ikke norske fagmiljøer og myndigheter at såkalt utblokking skal tilbys ved MS i dag.