Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:144 (2010-2011)
Innlevert: 22.10.2010
Sendt: 25.10.2010
Besvart: 29.10.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Utdanningsdirektøren har uttalt at små kommuner veldig ofte har en liten kommuneadministrasjon og ikke nok kapasitet eller kompetanse til å støtte den relativt kompliserte virksomheten som det å drive skole er. Derfor får de dårligere resultater og det blir dårligere rettsikkerhet for elevene.
Står kunnskapsministeren bak utdanningsdirektørens uttalelser, og i så fall på hvilket grunnlag?

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmålet om kompetanse i kommuner har kommet opp på dagsorden i kjølvannet av høringsuttalelser til KRD i forbindelse samkommunemodellen. Utdanningsdirektoratet er en av 14 virksomheter under Kunnskapsdepartementet som er bedt om uttalelse, hvorav tre har svart. Gjennom høringsuttalelser er de ulike virksomhetene med på å belyse forslag ut fra sitt ståsted og faglige nedslagsfelt. Utdanningsdirektoratet har i forbindelse med høringen uttalt seg om mangler i kommuners oppfyllelse av grunnleggende og lovpålagte krav på opplysningsområdet, og at kompetanse- og kapasitetsbehov i mange tilfeller undervurderes. Det ligger åpenbart innenfor direktoratets mandat.

Kommunene har omfattende ansvar på opplæringsområdet, og en rekke individuelle rettigheter å innfri. Opplæringsloven har bestemmelser om at kommunene må ha systemer for å sikre at disse rettighetene bli i varetatt. Samfunnets økende vektlegging av kompetanse og behovet for et kvalitetsløft i skolen, har gitt kommunene stadig mer krevende utfordringer. Både gjennom det statlige tilsynet og forskningen ser vi at små kommuner oftere har mangler i måten utdanningsoppgavene ivaretas på, enn de store kommunene.

Flere forskjellige mål på kommuners ressursbruk, slik som utgifter per elev og lærertetthet, øker når kommunestørrelsen reduseres. Det er med andre ord smådriftsulemper knyttet til grunnskoleopplæring.

Små kommuner skårer svakere enn store kommuner på nasjonale prøver. Nasjonale studier har likevel i liten grad dokumentert at kommunestørrelse i seg selv har en negativ effekt på elevprestasjoner. Sammenhengen mellom kommunestørrelse og elevprestasjoner kan i stor grad tilskrives forskjeller i elevsammensetning, for eksempel målt gjennom utdannings- og inntektsnivået til foreldrene. Sammenhengene mellom skolestørrelse, elevsammensetning og elevprestasjoner er svært komplekse. Flere elementer trekkes gjerne fram som mulige forklaringer på kvalitetsforskjeller mellom små og store kommuner når det sees bort fra forskjeller i utdanningsnivå. Små kommuner vil oftere ha grupper som er aldersblandede. Mye internasjonal forskning konkluderer med at aldersblandende grupper er negativt for elevprestasjoner. For mange små kommuner vil være mer problematisk å rekruttere lærere og personale med høy juridisk kompetanse, enn for større kommuner. Når en stor del av forskjellene i prestasjoner tilskrives befolkningssammensetningen i små kommuner, vil skolene i disse kommunene ha et særskilt behov for en kommune som kan opptre som en aktiv skoleeier og sikre god oppfølging og utvikling av skolenes struktur og innhold.

Nasjonale studier viser at det er store variasjoner i gruppen av små kommuner, dvs. at det finnes små kommuner med både gode og dårlige resultater. De små kommunene med de beste resultatene er i gjennomsnitt kjennetegnet ved å ha større skoler. Dette skyldes ikke rene stordriftsfordeler (at store skoler er bedre enn små i seg selv) i de små kommunene, men at det kan være fordeler med en sentralisert skolestruktur.

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at kommunene skal kunne yte gode velferdstjenester for innbyggerne, uavhengig av kommunestørrelse og befolkningssammensetning. Dette kommer til uttrykk gjennom bedre økonomiske rammer generelt for kommunene. I tillegg stilles betydelige kompetansemidler til rådighet for kommunene til etter- og videreutdanning for lærere og rektorutdanning. Dette er tiltak som bidrar til profesjonalisering av skolen. Jeg legger til grunn at vi må skape god kvalitet i skolen og ivareta elevenes rettigheter på en god måte gitt dagens kommunestruktur.

Vi tar tak i de utfordringene de små kommunene møter når det gjelder å ha tilstrekkelig kompetanse og bemanning, og fra statlig side bistår vi med nødvendig veiledning og tilsyn. Jeg har også satt i verk en gjennomgang av opplæringsloven for å vurdere hva som kan gjøres for å sikre at bestemmelsene er enkle å tolke og praktikable i alle kommuner. Det er etablert et veilederkorps som skal bistå kommuner i kvalitetsarbeid i skolen, og 40 av de kommunene som har de svakeste resultatene i nasjonale prøver blir tilbudt et eget veiledningsprogram fra statens side. Gjennom alle disse tiltakene bidrar staten til kommunens arbeid for at elevene skal få et godt opplæringstilbud.