Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:147 (2010-2011)
Innlevert: 22.10.2010
Sendt: 25.10.2010
Rette vedkommende: Arbeidsministeren
Besvart: 02.11.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Mange familier opplever at antall omsorgsdager fordeles mellom begge foreldrene i hverdagen. For noen yrkesgrupper vil dette være vanskelig grunnet avstand til hjemmet.
Vil statsråden bidra til en oppmyking i regelverket slik at foreldre kan fordele omsorgsdager seg imellom, der den ene forelder har et yrke som medfører at man er langt borte fra familien i store deler av en periode, f.eks. turnusarbeider i Nordsjøen?

Begrunnelse

Jeg har blitt kontaktet av en familie i en ikke uvanlig situasjon.
Barna har fått diagnosen astma og er mye syke. Familien har dermed fått rett til ekstra omsorgsdager for barna sine.
Problemet for denne familien er at far jobber offshore på Ekofisk.
Han fikk også ekstra omsorgsdager for barna. Men utfordringen er jo at en av foreldrene må være hjemme med barna på kort varsel. Når man jobber i turnus i f.eks. Nordsjøen eventuelt pendler utenlands eller mellom landsdeler så er det svært vanskelig for den "reisende" forelder å være hjemme på kort og uplanlagt varsel.
For mange sykdomstilfeller vet man på forhånd om dette går over i løpet av en natt, en dag eller en uke. Derfor er det viktig for foreldre med en ordning for lønn for å være hjemme med sykt barn.
Familien er kommet i den situasjonen at mor har brukt opp sine ekstra dager og må nå ta fri uten lønn fra jobben fordi ordningen medfører at far ikke kan overføre sine dager til mor, eller i et annet tilfelle omvendt.
Poenget med denne regelen er selvsagt at begge foreldre skal dele på ansvaret med å være hjemme med sykt barn både av hensyn til barna, foreldrene selv, men også begges arbeidsgivere.
Men for pendlere, særlig utenlands og offshore, er dette ofte ikke en aktuell løsning.
Jeg håper statsråden ser at hensynet med regelverket er at foreldre skal kunne være hjemme med syke barn uten at det skal gå utover deres privatøkonomi. Ettersom man ber om fleksibilitet innenfor dagens rammer, og ikke utvidet antall dager totalt sett, bør dette være en kurant sak for statsråden å bidra til.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I begrunnelsen for spørsmålet viser representanten til et tilfelle med astmasyke barn hvor foreldrene må være hjemme med barna på kort varsel. Far jobber turnus i Nordsjøen og det er vanskelig å være hjemme på kort varsel.

Arbeidstaker som må være borte fra arbeidet for å ha tilsyn og pleie av sykt barn i hjemmet har rett til omsorgspenger i inntil 10 dager. Dersom man har ansvar for kronisk syke eller funksjonshemmede barn og dette fører til en markant høyere risiko for fravær fra arbeidet, kan det ytes omsorgspenger med 10 stønadsdager i tillegg for hvert kronisk sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antallet stønadsdager. Forståelsen av begrepet alene om omsorgen følger av folketrygdlovens bestemmelser om hvem som kan anses som enslig forsørger. Det omfatter en som er ugift, separert, skilt eller etterlatt. Etter bestemmelsen i folketrygdloven § 9-6 tredje ledd regnes også arbeidstaker for å ha aleneomsorg for et barn hvis den andre av barnets foreldre i lang tid ikke kan ha tilsyn med barnet fordi han eller hun er funksjonshemmet, innlagt i helseinstitusjon eller lignende. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om en forelder kan få overført omsorgspenge dagene til seg, i den forstand at man da anses som om man har aleneomsorg for barnet.

Arbeidsgiver har ansvar for å utbetale de første 10 dagene av omsorgspenger. Dersom arbeidstakeren har krav på og har benyttet seg av flere dager, kan arbeidsgiver kreve refusjon fra trygden.

Tidligere Rikstrygdeverket tok stilling til spørsmålet om moren kunne anses for å være alene om omsorgen for barnet og derfor få rett til utvidede omsorgspenger i et tilfelle hvor faren var sjømann og derfor fraværende fra hjemmet i lange perioder. Rikstrygdeverket kom til at moren ikke kunne anses for å ha omsorgen alene med henvisning til at forutsetningen er å legge samme forståelse til grunn som for enslige forsørgere. Saken ble anket til trygderetten (kjennelse nr. 93/04836), og ankeutvalget fant at anken ikke ville føre frem og nektet anken fremmet.

Jeg har forståelse for at personer med yrker som innebærer lange fravær fra hjemmet kan ønske utvidede rettigheter og en fleksibilitet i forhold til å nytte den andre forelderens rett til omsorgspenger. Ut fra en avveining av ulike hensyn er det imidlertid gjort unntak i regelverket bare i tilfeller hvor den andre forelderen er avskåret fra tilsynet på grunn av funksjonshemming og langvarig sykdom. Det vil lett oppstå avgrensningsproblemer ved å åpne for en utvidet rett også i forhold til fravær på grunn av ulike turnusordninger og arbeidsforhold. Det er heller ikke rimelig at folketrygden skal påta seg en utgift som ellers den andre forelderens arbeidsgiver har ansvaret for (gjelder de ti første dagene). For en arbeidsgiver vil det også kunne være et problem om den ene forelderen stadig skulle kunne ha fravær fra arbeidsplassen for å benytte seg av den andres rett til omsorgspenger.

Jeg er derfor ikke innstilt på å endre reglene og viser til at en utvidelse av unntakene i regelverket vil også ha budsjettkonsekvenser, og må eventuelt vurderes i forbindelse med de årlige budsjettprosessene.