Skriftlig spørsmål fra Per Sandberg (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:165 (2010-2011)
Innlevert: 26.10.2010
Sendt: 27.10.2010
Besvart: 02.11.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Per Sandberg (FrP)

Spørsmål

Per Sandberg (FrP): At skattemyndighetene stadig endrer standpunkt på om noe er næringsvirksomhet eller ikke kan får store økonomiske konsekvenser for skatteyter.
Mener ikke finansministeren det burde gå en rød tråd gjennom skattemyndighetenes vurdering av et økonomisk forhold, og hva vil finansministeren gjøre for å kvalitetssikre dette bedre?

Begrunnelse

I et tilfelle klassifiserte ligningskontoret eiendomsutvikling som utenfor næringsvirksomhet, men når salget av tomtene var gjort endret kontoret standpunkt til at dette var næringsvirksomhet. Dette resulterte i økt skatt for selger, samt krav om tilbakebetaling fra NAV fordi næringsinntekt ved siden av pensjon var for høy.
Dette er et eksempel, men undertegnede kjenner til flere.
Slik uforutsigbarhet for skatteyter er helt uholdbart og burde ikke forekomme. Skattemyndighetene burde til en viss grad være bundet av de vurderinger de gjør, med mindre det er vesentlige endringer i forutsetningene, som også skatteyter naturligvis vil være klar over.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Der er riktig som spørsmålet viser at hvorvidt en aktivitet anses som næringsvirksomhet eller ei, kan ha store økonomiske konsekvenser. I noen tilfeller vil skattyter ha fordel av å bli ansett som næringsdrivende for den aktiviteten han driver – i andre sammenhenger ikke. Som et generelt hovedprinsipp gjelder at virksomhet i skattemessig forstand foreligger dersom en økonomisk aktivitet objektivt sett er egnet til å gi overskudd, i all fall på noe lengre sikt. Vurderingen av om en aktivitet er virksomhet eller ikke, må avgjøres konkret av ligningsmyndigheten i forbindelse med likningen for det enkelte inntektsår, og da ved en vurdering av den økonomiske aktiviteten som har funnet sted i det foregående. Skattyters aktivitet kan også øke fra år til år. Slik økning av aktivitet kan medføre at en skattyter, som tidligere ble ansett for ikke å drive virksomhet, driver virksomhet i skattelovens forstand. At en slik aktivitetsøkning også kan få konsekvenser skattemessig, kan ikke overraske.

I noen tilfeller legger ligningsmyndigheten skattyters påstand til grunn under ordinær ligning, uten noen nærmere vurdering. I slike tilfeller har ligningsmyndigheten, etter ligningsloven, mulighet til å endre ligningen til ugunst for skattyter i de 2 påfølgende år.

I skattesystemet er det innbakt flere mekanismer som skal styrke forutsigbarheten for skattyter. Dette gjelder blant annet sentrale instrukser og veiledninger til etaten om utøvelsen av ligningsfunksjonen, og som offentligheten har tilgang til og kan innrette seg etter, jf. eksempelvis Lignings-ABC og skatteetatens nettjenester. I et tilfelle som det nevnte, hvor aktiviteten var eiendomsutvikling, vil muligheten til å innhente en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet, jf. ligningsloven kapittel 3A, kunne være et godt alternativ for skattyter. Da vil denne kunne forelegge og få vurdert et konkret opplegg, som han så kan innrette seg etter.