Skriftlig spørsmål fra Rigmor Andersen Eide (KrF) til fiskeri- og kystministeren

Dokument nr. 15:167 (2010-2011)
Innlevert: 26.10.2010
Sendt: 27.10.2010
Besvart: 01.11.2010 av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Rigmor Andersen Eide (KrF)

Spørsmål

Rigmor Andersen Eide (KrF): Fiskeribladet meldte 11. oktober om at Norge har byttet fra seg 15.000 tonn sild mot 48.000 tonn lodde. Russland får i tillegg 1000 tonn bunnfisk "på kjøpet". Dommen over kvotebyttet er forskjellig i de ulike fiskerimiljøene langs kysten og blant havforskerne.
Hva er statsrådens syn på kvotebyttet som er foretatt?

Lisbeth Berg-Hansen (A)

Svar

Lisbeth Berg-Hansen: Det norsk-russiske fiskerisamarbeidet har gjennom mer enn 30 år utviklet seg til et omfattende og tett samarbeid for å sikre en ansvarlig forvaltning av fellesbestandene i Barentshavet. Norge og Russland har i fellesskap ansvar for at bestandene forvaltes på en bærekraftig måte. Bytte av kvoter og gjensidig fiskeadgang er integrerte deler av de årlige avtalene, og kvotebyttene mellom partene har tradisjoner for å være balanserte og gjenspeile begge lands interesser og behov. Dette er viktige prinsipper for et hvert kvotebytte, som er en del av alle bilaterale fiskeriavtaler Norge inngår og som er redegjort for senest i Meld. St. 18 (2009-2010).

Når det gjelder det konkrete kvotebyttet som representanten Andersen Eide spør om så er mitt utgangspunkt at dette er en del av en helhetlig avtale mellom Russland og Norge for 2011 som vi er fornøyd med. Bytteforholdet mellom sild og lodde og øvrige fiskeslag som inngår i kvotebyttet er økonomisk balansert. Det er åpenbart vanskelig å sammenligne kilopriser på eksempelvis lodde og sild når vi ikke vet hvordan fiskeriene eller markedsprisen vil utvikle seg til neste år, og jeg må forholde meg til den beste kunnskap vi har på tidspunktet for avtaleinngåelse. Samtidig er dette noe som utjevner seg over tid.

Norge har som en stor fiskerinasjon et ansvar for å sikre at fiskeriene forvaltes på en helhetlig og bærekraftig måte, og avtaler om forvaltning av ulike bestander og kvotebytter med andre parter gjenspeiler dette.