Tage Pettersen (H): I prop. 1 S står det at detaljplanleggingen av Sandbukta - Moss - Klevberget vil bli gjennomført så snart Jernbaneverket har nødvendig plankompetanse på plass. Samtidig skrives det at bemanningssituasjonen fortsatt vil være krevende i de nærmeste årene framover.
Er det statsråden, gjennom detaljstyring, eller Jernbaneverket som prioriterer hvilke prosjekter som skal prioriteters før andre?
Begrunnelse
Prosjektet Sandbukta - Moss - Klevberget er prioritert i Nasjonal transportplan 2010-2019 hvor det i perioden 2010-2013 er planlagt satt av 250 millioner. Hovedplanen ble godkjent i 2009 og detaljplanleggingen står fortsatt for tur, på tross av at Stortinget for 2008 bevilget 5 millioner for oppstart. Det påfølgende året ble det ikke bevilget planleggingsmidler og Østfold fylkeskommune og Moss kommune forskutterte til sammen 25 millioner for å få videreført arbeidet med detaljplanleggingen. Disse midlene ble aldri benyttet før man nå ikke kommer i gang med det videre arbeidet, etter sigene, på grunn av manglende planleggingskapasitet.
I Transport- og kommunikasjonskomiteens høringer denne uken ble det imidlertid igjen fra flere høringsinstanser uttalt at det er ledig plankompetanse i landet.
Av denne grunn er det naturlig at lokalsamfunnet og næringslivet nå har mistet sin tålmodighet. Jernbanens vestre linje er hovedaksen for jernbanen mellom Europa og Norge hva gjelder både gods og personell. Som en følge av manglende kapasitet på linjen er det i dag ikke mulig å få mer gods fra vei til bane og pendlerne opplever problemer hver eneste uke. Av denne grunn er det betimelig å spørre om hvem som prioriterer rekkefølgen i de prosjektene som startes opp. Det faktum at Moss kommune har frikjøpt eiendommer for 40 millioner der traseen skal gå, etter anbefalinger fra Jernbaneverket, bør også nevnes.
Forsinkelsen som nå oppstår gir ringvirkninger for fremdriften av IC-strategien på hele Østfoldbanen. Målet er dobbeltspor gjennom hele Østfold i 2022, men med farten vi nå ser er vi ikke i mål før i 2040-2050.
I følge Riksrevisjonen hadde Jernbaneverket i 2009 nesten en milliard kroner i underforbruk. Svaret fra Jernbaneverket skal, i følge revisjonen, være at man ikke hadde planer. Dersom dette er korrekt så vitner det om at Jernbaneverket ikke har god nok ledelse med et helhetlig overblikk over egen organisasjon.
Det er naturlig at det nå satses ekstra midler til drift og vedlikehold. Dette går i budsjettet ut over investeringsmidlene og gjennom det også behovet for planleggingskompetanse av nyanlegg. Med bakgrunn i dette vil svaret på hvorfor investeringsprosjekter skyves ut i tid ikke bare kunne forklares med manglende kompetanse innen jernbaneplanlegging. Dette må også handle om ledelse, prioriteringer og budsjettrammen til investeringer i jernbanelinjen.