Begrunnelse

Det hevdes at bygging av gasskraftverk i Tyskland er positivt for CO2-regnskapet fordi det erstatter kullkraft, mens nye gasskraftverk i Norge er negativt i CO2-regnskapet fordi vi har så mye fornybar energi fra før. En slik påstand ser bort fra at Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, og at norsk kraftoverskudd som følge av gasskraftverk i Norge kan eksporteres til Tyskland for å konkurrere mot tysk kullkraftverk. I denne debatten om hva som er fornuftig, mangler et energi- og CO2regnskap som tar hensyn til energitap i logistikkjeden/infrastrukturen. Det brukes energi når gass skal sendes til EU. Det er energitap i nettet når strømmen importeres hjem. Dersom energien går i en slik lang runde vil det medføre betydelig energitap å ha gasskraftverket i Tyskland fremfor i Norge. Derimot, dersom kraften fra et ekstra gasskraftverk i Norge i sin helhet eksporteres til Tyskland, så kan det være mer energieffektivt å eksportere energien i form av gass fremfor strøm. Det er ønsket å få gjort noen forståelige regnestykker på dette - 1) se på energitapet i de to ulike scenarier, og 2) se på CO2 effektene. I Co2-regnestykket forutsetter jeg at man bruker CO2-utslippstall kun fra gasskraftverk, ikke blandingsportefølje av kull, kjernekraft, vann etc. Bildet kan kompliseres ytterligere ved å anta at bedre kraftbalanse som følge av mer gasskraftverk i Norge gir seg utslag i økt bruk av vannkraften som regulerkraft i Europa (fremfor jevn eksport). En slik tilnærming kan for A/S Norge gi betydelige økonomiske gevinster, og gjør at CO2 fra gasskraft i Norge burde sammenlignes med kull i Europa, ikke gass. Statsråden kan selv velge om dette perspektivet skal vektlegges i svaret.