Skriftlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:190 (2010-2011)
Innlevert: 28.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Besvart: 12.11.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Spørsmål

Ketil Solvik-Olsen (FrP): Norge eksporterer betydelige mengder gass, og importerer tidvis betydelige mengder strøm.
Kan statsråden gi en oversikt over energibruk/tap ved eksport av gass og import av strøm med de forutsetninger gitt av undertegnende?

Begrunnelse

Det hevdes at bygging av gasskraftverk i Tyskland er positivt for CO2-regnskapet fordi det erstatter kullkraft, mens nye gasskraftverk i Norge er negativt i CO2-regnskapet fordi vi har så mye fornybar energi fra før. En slik påstand ser bort fra at Norge er en del av det europeiske kraftmarkedet, og at norsk kraftoverskudd som følge av gasskraftverk i Norge kan eksporteres til Tyskland for å konkurrere mot tysk kullkraftverk. I denne debatten om hva som er fornuftig, mangler et energi- og CO2regnskap som tar hensyn til energitap i logistikkjeden/infrastrukturen. Det brukes energi når gass skal sendes til EU. Det er energitap i nettet når strømmen importeres hjem. Dersom energien går i en slik lang runde vil det medføre betydelig energitap å ha gasskraftverket i Tyskland fremfor i Norge. Derimot, dersom kraften fra et ekstra gasskraftverk i Norge i sin helhet eksporteres til Tyskland, så kan det være mer energieffektivt å eksportere energien i form av gass fremfor strøm. Det er ønsket å få gjort noen forståelige regnestykker på dette - 1) se på energitapet i de to ulike scenarier, og 2) se på CO2 effektene. I Co2-regnestykket forutsetter jeg at man bruker CO2-utslippstall kun fra gasskraftverk, ikke blandingsportefølje av kull, kjernekraft, vann etc. Bildet kan kompliseres ytterligere ved å anta at bedre kraftbalanse som følge av mer gasskraftverk i Norge gir seg utslag i økt bruk av vannkraften som regulerkraft i Europa (fremfor jevn eksport). En slik tilnærming kan for A/S Norge gi betydelige økonomiske gevinster, og gjør at CO2 fra gasskraft i Norge burde sammenlignes med kull i Europa, ikke gass. Statsråden kan selv velge om dette perspektivet skal vektlegges i svaret.

Terje Riis-Johansen (Sp)

Svar

Terje Riis-Johansen: Spørsmålstilleren ber om en vurdering av ulike scenarioer for å beregne virkningene av gasseksport og kraftutveksling når det gjelder energitap og CO2-effekter. Dette bes belyst under ulike forutsetninger for kraftoverskudd i Norge og eventuelt bruk av vannkraft som regulerkraft i Europa.

De samlede analyser som er redegjort for i spørsmålet krever flere typer modellberegninger. Et relevant modellapparat for denne type vurdering må innbefatte både det norske og europeiske energimarkedet, og må ha en detaljeringsgrad som er egnet til å hensynta de ulike effekter som kan oppstå i gass- og kraftmarkedene . For å kunne si noe om virkningen av flere forutsetninger må det også gjøres flere beregninger som kan sammenliknes. Verken departementet eller NVE har egne modeller som kan utføre denne type likevektanalyser der de ulike energimarkedene og energibærere ses i sammenheng.

Kraftutvekslingen mellom Norge og Europa vil variere over dagen, i løpet av uken, mellom uker, over året og mellom år, og den marginale teknologien og energimiksen i Europa som CO2-effekten må vurderes mot, vil variere. Dersom en skulle gjøre direkte sammenlikninger med et gasskraftverk i Europa, slik forslagstiller peker på, vil dette kun være relevant dersom et slikt gasskraftverk leverte kraft direkte inn på en eventuell kraftkabel til Norge.

Norge er en stor nasjon når det gjelder eksport av gass. Norge er også en del av et nordisk og nordeuropeisk kraftmarked, der kraftutvekslingen bestemmes av de til enhver tid rådende markedsforhold innenfor rammene av overføringskapasiteten mellom landene. I perioder vil Norge være nettoeksportør både av gass og kraft. Det vil derfor være høyst usikkert hvorvidt vi importerer kraft fra gasskraftverk på kontinentet som benytter norsk gass til produksjon.