Skriftlig spørsmål fra Jon Jæger Gåsvatn (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:195 (2010-2011)
Innlevert: 28.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Besvart: 10.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jon Jæger Gåsvatn (FrP)

Spørsmål

Jon Jæger Gåsvatn (FrP): Hvor mange pasienter legges årlig inn fra omsorgsboliger for eldre til sykehjem i norske kommuner og hva er kommunenes begrunnelse for denne typen overflytting av gamle, syke eldre mennesker?

Begrunnelse

Begrepene sykehjemsplass, omsorgsboliger og plass for heldøgnsomsorg brukes i dag med lite presisjonsnivå. Omsorgsboliger ble lansert som et alternativ til sykehjemsplass. Det skal være boliger med livsløpsstandard. Intensjonen var at beboerne skulle kunne bo der livet ut og at bemanningsfaktoren økte når behovet for helsehjelp, pleie og omsorgstjenester økte.
Tross dette får vi signaler om at gamle, syke eldre overflyttes fra omsorgsboliger til sykehjem. Vi vet at mange av disse pasientene er demente og at denne sykdommens karakter kan forverre seg vesentlig i forbindelse med en slik flytteprosess.
Det er derfor ønskelig å få på bordet de faktiske tall for hvor mange slike overflyttinger som finner sted og årsaken til dette.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det finnes i dag ingen definisjon av ”omsorgsboliger” nedfelt i lovverket, og begrepet anvendes på et sett ulike boliger og boligformer. I prinsippet er omsorgsbolig en tilpasset bolig for mennesker med særskilte behov, og i mange tilfeller vil det være en bolig med livsløpsstandard hvor det ytes helse- og sosialtjenester, gjerne på heldøgns basis. Det er også slik begrepet anvendes i regleverket for investeringstilskuddet fra Husbanken til heldøgns omsorgsplasser etter Omsorgsplan 2015. Investerings-tilskuddet gis til bygging eller rehabilitering av sykehjemsplasser og omsorgsboliger til personer som har behov for heldøgns helse- og sosialtjenester. I praksis vil en omsorgsbolig være beboerens private hjem - noe som ofte vil gi beboeren større rådighet over eget liv enn ved institusjonsinnleggelse.
IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk) vil etter hvert som vi får utviklet statistikken kunne gi oss konkrete tall for hvor mange som legges inn på sykehjem
fra omsorgsbolig etablert ved hjelp av tilskuddsmidler etter Handlingsplan for eldreomsorgen og investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser.
Når det gjelder sykehjem yter også disse et differensiert tjenestetilbud. I tillegg til ordinære langtidsavdelinger har ofte sykehjem egne palliative enheter for omsorg ved livets slutt, ulike rehabiliterings- og opptreningsenheter og avdelinger for korttidsopphold for behandling, rehabilitering og avlastning. Det er altså et sett av ulike årsaker til at mennesker skrives inn på sykehjem for kortere eller lengre tidsrom.
Det overveiende antall innleggelser i sykehjem skjer i dag etter søknad fra pasienten og/eller dennes pårørende. Kommunen vil på bakgrunn av søknaden foreta en kartlegging av søkers hjelpebehov, og på den bakgrunn fatte vedtak om tildeling av sykehjemsplass, eventuelt andre former for tjenester. Det sentrale er at kommunen må tildele et tjenestetilbud som sikrer at forpliktelsen til å yte nødvendig og forsvarlig helsehjelp oppfylles.
I noen tilfeller vil kommunen vurdere situasjonen slik at det ikke er mulig fortsatt å yte forsvarlige tjenester til tjenestemottaker som bor hjemme eller i omsorgsbolig. I disse tilfellene vil kommunen etter en faglig vurdering tilby vedkommende plass i sykehjem. En slik overføring forutsetter i utgangspunktet samtykke fra tjenestemottakeren, da kommunen som den klare hovedregel ikke har hjemmel til å tvangsinnlegge mennesker på sykehjem.
Mange kommuner velger å yte hjemmebaserte tjenester til mennesker med behov for helse- og omsorgstjenester. En slik omsorgsprofil understøttes av undersøkelser som viser at brukerne ofte foretrekker omsorgstjenester som gis i egen bolig eller i tilrettelagt bolig med offentlig hjelp. Imidlertid kan situasjonen for den enkelte utvikle seg slik at institusjonsinnleggelse er nødvendig for å kunne opprettholde et forsvarlig tilbud. Overgang fra hjemmetjenester i egen opprinnelig bolig eller omsorgsbolig til sykehjem vil i slike situasjoner være nødvendig.