Skriftlig spørsmål fra Henning Warloe (H) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:199 (2010-2011)
Innlevert: 28.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Besvart: 03.11.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Henning Warloe (H)

Spørsmål

Henning Warloe (H): Vil statsråden ta initiativ til at Utdanningsdirektoratet endrer sin fortolkning av § 1-12 i Forskrift til Opplæringsloven, og om nødvendig forskriften selv, slik at det gis anledning for skoler å forhåndsgodkjenne fag skolen selv ønsker å tilby sine elever, og som er mer omfattende enn ordinært fagtilbud?

Begrunnelse

Bergen katedralskole ønsket i 2008 å gi elever som ønsket det større fordypning i matematikk. Fylkesmannen i Hordaland var enig i at skolen kunne tilby Mathematics High Level fra IB (International Baccalaureate - undervisning på engelsk). Math High Level er delvis på universitetsnivå, og ble tilbudt som alternativ til vanlig matematikkundervisning på videregående nivå.
I sommer ble skolen informert om at en av deres elever ikke kom inn på NTNU fordi hun hadde tatt Math High Level fra IB. Faget er kodet som utenlandsk utdanning, og NTNU legger til grunn at skolen ikke kan forhåndsgodkjenne faget som grunnlag for fritak fra ordinær matematikkundervisning. Eleven tilfredsstiller dermed ikke inntakskravet ved NTNU, til tross for at eleven har større fordypning i matematikk enn vanlig.
Skolen har bedt Utdanningsdirektoratet om hjelp til fortolkning av § 1-12, der det står:

"Rektor kan likevel etter søknad gi fritak frå opplæring i fag som inngår i fagfordelinga, dersom eleven tidligare har bestått det same faget eller har bestått likeverdig eller meir omfattande opplæring i faget."

Utdanningsdirektoratet har i svar til skolen slått fast at:

"Vurderingen gjøres i etterkant av gjennomført opplæring. Det er etter denne bestemmelsen ikke adgang til å forhåndsgodkjenne opplæring..."

Undertegnede forstår dette slik at Bergen katedralskole kunne ha godkjent Math High Level hvis en elev tidligere hadde tatt faget, men ikke hvis eleven tar faget som en del av opplæringen ved skolen. Dette fremstår som åpenbart urimelig, og ikke i samsvar med politiske ønsker om å styrke satsingen på realfag og matematikk i skolen. Det kan ikke være akseptabelt at elever som velger fagtilbud på høyere nivå og med større fordypning enn vanlig, i realiteten straffes for dette ved opptak til høyere utdanning, slik denne saken illustrerer.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Opplæringssystemet skal være fleksibelt og legge til rette for at det kan gis opplæring som er tilpasset evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Alle elever skal i arbeidet med fagene møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot.

Den offentlige videregående opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfatter den generelle delen av læreplanen, prinsipper for opplæringen, læreplanene for fagene og fag- og timefordelingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 1-3. Heltidselever i videregående opplæring skal følge opplæringen i alle fag slik det er fastsatt for det aktuelle utdanningsprogrammet eller programområdet.

Forskrift til opplæringsloven § 1-12 første ledd åpner for at rektor etter søknad kan gi fritak fra opplæring i fag som inngår i fagfordelingen i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vilkåret er at eleven "tidlegare" har bestått det samme faget eller har bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i faget. Dette er altså en vurdering som rektor gjør i etterkant av gjennomført opplæring, for at elever skal slippe å gjenta opplæring som allerede er gjennomført. Normalt vil det dreie seg om opplæring som er gjennomført på et annet opplæringssted, i Norge eller utlandet. Bestemmelsen åpner imidlertid ikke for at rektor forhåndsgodkjenner fritak for hele årstrinn eller enkeltfag. Slik forhåndsgodkjenning vil kunne medføre at det opprettes nye fag som erstatning for fagene i det nasjonale fagtilbudet.

Innenfor dagens regelverk er det likevel mulig å gi større faglige utfordringer til de elevene som ønsker det. Hensynet til den enkelte elevs behov for å utvikle seg kan ivaretas på flere måter av de videregående skolene. Noen videregående skoler velger å tilby flere timer opplæring enn det som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, for eksempel et mer omfattende tilbud i realfag, til de elevene som ønsker større utfordringer. Videre har enkelte videregående skoler etablert samarbeid med høyskoler og universiteter i sin region for å kunne gi elever et opplæringstilbud som er tilpasset den enkeltes behov. Denne muligheten er omtalt i St.meld. nr. 44 (2008-2009) Utdanningslinja, side 28. Felles for slike tilbud er at de skal være et tillegg til den opplæringen elevene skal motta i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet.