Begrunnelse

Det vises til høringen i finanskomiteen 19. oktober, der Norsk Petroleumsinstitutt informerte om problemer knyttet til gjennomføringen av avgiftsinnkreving på gass. Høyre har siden forslag om avgift på gass ble fremmet, understreket at vi støtter en CO2-avgift som reflekterer de faktiske utslipp. Vi har imidlertid vært opptatt av at avgiftssystemet blir enkelt å praktisere og at regelverket ikke kommer i konflikt med EØS-avtalen, konkurransereglene, samt gasselskapenes egne competition compliance programmer. I vårt alternative budsjett halverte vi avgiften på gass. I korte trekk går problemet ut på at særavgiftsforskriften forskjellsbehandler refusjonsadgangen til registrerte og ikke-registrerte virksomheter ved levering av gass til veksthus, bergverk og industri – som ikke skal betale avgift. Dette medfører at Stortingets vedtak om fritak for avgift på gass for disse definerte næringsgruppene i praksis ikke blir fulgt opp i regelverket. En juridisk vurdering av Professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo viser at denne forskjellbehandlingen av markedsaktører representerer et brudd på statstøttereglene i EØS-avtalens art. 61 nr. 1. For å imøtekomme dette problemet har Toll- og avgiftsdirektoratet i sitt rundskriv 2010/45275 åpnet opp for at det kan skje et etteroppgjør mellom de registrerte og ikke-registrerte virksomhetene slik at de ikke-registrerte også kan selge gass uten avgift til de som har krav på dette. Problemet er imidlertid at dokumentasjonen som kreves i forbindelse med etteroppgjøret i mange tilfeller vil måtte utveksles mellom konkurrerende virksomheter, og at innholdet som er konkurrenters kundelister, solgt volum samt hva kundene bruker gassen til, er konkurransesensitiv informasjon. Det kan dermed se ut som at avgiftsinnkrevingen på gass kommer i konflikt med konkurransereglene. På bakgrunn av at avgiften har trådt i kraft og frist for første innbetaling er passert, opplever gasselskapene dette som meget problematisk. I praksis har selskapene valget mellom å selge all gass med full avgift, som naturlig vil medføre tap av kunder og vridning av konkurransen, eller gå inn på en refusjonsordning som strider mot egne ”competition compliance” programmer, og derav settes i en utsatt posisjon med tanke på mulige reaksjoner fra konkurransemyndighetene. Det klart beste alternativet vil være å innføre en refusjonsordning også for leveranser fra ikke-registrerte virksomheter til veksthus, bergverk og industri. Alternativt å tillate at innenlandske omsettere kan registrere seg i henhold til særavgiftsforskriften. En tredje mulig løsning er at tollmyndighetene håndterer den detaljerte informasjonsstrømmen i forbindelse med etteroppgjøret mellom selskapene.