Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:204 (2010-2011)
Innlevert: 29.10.2010
Sendt: 29.10.2010
Besvart: 03.11.2010 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Etter at det i forbindelse med revidert budsjett for 2010 ble innført CO2-avgift på gass har det vært jobbet med gjennomføringen av innkrevingen. Det kan se ut som om Stortingets vedtak om fritak for avgiften for visse næringsgrupper ikke blir fulgt opp fordi forskriften forskjellsbehandler registrerte og ikke-registrerte virksomheter som selger gass.
Vil statsråden raskt gripe inn for å løse dette problemet for gasselskapene f.eks. gjennom å se på de forslagene som skisseres i begrunnelsen for spørsmålet mitt?

Begrunnelse

Det vises til høringen i finanskomiteen 19. oktober, der Norsk Petroleumsinstitutt informerte om problemer knyttet til gjennomføringen av avgiftsinnkreving på gass. Høyre har siden forslag om avgift på gass ble fremmet, understreket at vi støtter en CO2-avgift som reflekterer de faktiske utslipp. Vi har imidlertid vært opptatt av at avgiftssystemet blir enkelt å praktisere og at regelverket ikke kommer i konflikt med EØS-avtalen, konkurransereglene, samt gasselskapenes egne competition compliance programmer. I vårt alternative budsjett halverte vi avgiften på gass. I korte trekk går problemet ut på at særavgiftsforskriften forskjellsbehandler refusjonsadgangen til registrerte og ikke-registrerte virksomheter ved levering av gass til veksthus, bergverk og industri – som ikke skal betale avgift. Dette medfører at Stortingets vedtak om fritak for avgift på gass for disse definerte næringsgruppene i praksis ikke blir fulgt opp i regelverket. En juridisk vurdering av Professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo viser at denne forskjellbehandlingen av markedsaktører representerer et brudd på statstøttereglene i EØS-avtalens art. 61 nr. 1. For å imøtekomme dette problemet har Toll- og avgiftsdirektoratet i sitt rundskriv 2010/45275 åpnet opp for at det kan skje et etteroppgjør mellom de registrerte og ikke-registrerte virksomhetene slik at de ikke-registrerte også kan selge gass uten avgift til de som har krav på dette. Problemet er imidlertid at dokumentasjonen som kreves i forbindelse med etteroppgjøret i mange tilfeller vil måtte utveksles mellom konkurrerende virksomheter, og at innholdet som er konkurrenters kundelister, solgt volum samt hva kundene bruker gassen til, er konkurransesensitiv informasjon. Det kan dermed se ut som at avgiftsinnkrevingen på gass kommer i konflikt med konkurransereglene. På bakgrunn av at avgiften har trådt i kraft og frist for første innbetaling er passert, opplever gasselskapene dette som meget problematisk. I praksis har selskapene valget mellom å selge all gass med full avgift, som naturlig vil medføre tap av kunder og vridning av konkurransen, eller gå inn på en refusjonsordning som strider mot egne ”competition compliance” programmer, og derav settes i en utsatt posisjon med tanke på mulige reaksjoner fra konkurransemyndighetene. Det klart beste alternativet vil være å innføre en refusjonsordning også for leveranser fra ikke-registrerte virksomheter til veksthus, bergverk og industri. Alternativt å tillate at innenlandske omsettere kan registrere seg i henhold til særavgiftsforskriften. En tredje mulig løsning er at tollmyndighetene håndterer den detaljerte informasjonsstrømmen i forbindelse med etteroppgjøret mellom selskapene.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Stortinget fattet vedtak om CO2-avgift på gass, herunder om reduserte satser og fritak, i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2010, jf. Prop. 126 LS (2009-2010) Endringar i skatte- og avgiftsreglane mv. Det ble på ordinær måte forutsatt at de nærmere regler om beregning av avgift skulle fastsettes i forskrift. Det samme gjaldt gjennomføring av fritak og reduserte satser. Denne adgangen for avgiftsmyndighetene til å gi nærmere regler i forskrift er i tråd med den praksis som følges for øvrige særavgifter.

Særavgiftsforskriften ble etter forutgående høring endret med virkning fra avgiftens ikrafttredelse 1. september 2010. I forskriften ble det fastsatt at fritaket for CO2-avgift på gass til kvotepliktig industri – på samme måte som fritaket for andre mineralske produkter til kvotepliktig industri – skal gjennomføres ved refusjon fra avgiftsmyndighetene. Videre ble det fastsatt at fritak/redusert sats for annen industri samt veksthusnæringen skal gjennomføres ved at registrerte virksomheter leverer varer uten avgift. Denne ordningen ble valgt av kontrollhensyn og for å redusere de administrative kostnadene for det offentlige. Toll- og avgiftsdirektoratet har imidlertid åpnet for at ikke-registrerte forhandlere kan utlevere varer uten avgift mot at det skjer et etteroppgjør mellom registrert virksomhet og forhandler, samt overlevering av dokumentasjon.

Bl.a. på bakgrunn av uttalelser fra Norsk Petroleumsinstitutt har departementet lagt til grunn at avgiften skal vurderes løpende. Dette gjelder både spørsmålet om hvilke virksomheter som kan registreres – og dermed kan utlevere varer avgiftsfritt - og hvordan fritak/reduserte satser skal gjennomføres. I tråd med dette har departementet bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om en vurdering innen utløpet av året av hvilke konsekvenser innføring av avgiften har hatt for bransjen. Videre har departementet bedt Konkurransetilsynet om en vurdering av om overlevering av opplysninger om forhandlernes kunder til de registrerte virksomhetene kan innebære brudd med konkurranseloven. Konkurransetilsynet er bedt om en rask tilbakemelding.

Utformingen av avgiften er dermed til vurdering både hos avgiftsmyndighetene og hos konkurransemyndighetene. Jeg vil følge opp saken så snart deres tilbakemelding foreligger, men kan ikke se at det er grunnlag for å forsere saken utover det. Jeg viser her til at registrert virksomhet og forhandler ikke er forpliktet til å foreta etteroppgjør, dvs. at etteroppgjør er frivillig og ingen plikt pålagt av avgiftsmyndighetene. For å kunne foreta en grundigere vurdering av avgiften er det dessuten viktig at den får virke i noe tid før evalueringen.