Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:216 (2010-2011)
Innlevert: 02.11.2010
Sendt: 02.11.2010
Besvart: 11.11.2010 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Mange norske byer bygger ut og har satt i drift fjernvarmeanlegg. Det gir positive bidrag til byenes klima- og miljøregnskap. Imidlertid kan det ha andre konsekvenser.
Hva er helsemyndighetenes vurdering av eventuelle helseskader relatert til bygging og drift av fjernvarmeanlegg?

Begrunnelse

Beboere i Moss melder om betydelige helseplager i kjølvannet av byggingen av Mosseporten Miljøenergi og Mosseporten Frysehotell. Med bakgrunn i denne enkeltsaken, og det faktum at det bygges ut mange fjernvarmeanlegg i Norge for tiden, ønsker jeg helsemyndighetenes vurdering av saken.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Fjernvarmeanlegg driftes i dag med ulike typer brensel, ofte forskjellige former for biomasse og avfall eller gass fra avfallsanlegg. Disse anleggene har meget strenge utslippskrav og kontrolleres av Fylkesmannen og Klima- og forurensningsdirektoratet. Med dagens teknologi overholdes disse kravene, og bidraget til nivåene av luftforurensning fra disse anleggene er lavt, sammenlignet med f. eks. trafikk. I følge Nasjonalt folkehelseinstitutt finnes det ingen holdepunkter for at disse lave bidragene til luftforurensning fra fjernvarmeanlegg fører til uønskede helsevirkninger i befolkningen.

Kommunelegene behandler også disse sakene, og noen av kommunelegene har vært i tett kontakt med Folkehelseinstituttet for å rådføre seg om mulige helseplager som utslipp skulle kunne medføre, særlig i forbindelse med omstridte plasseringer.

I forbindelse med konsesjonssøknad og behandling i kommunen skal også forurensning fra transport til og fra byggeområdet og forurensning fra byggeprosessen vurderes. Dette gjør kommunelegen/miljørettet helsevern, og i enkelte tilfeller har Nasjonalt folkehelseinstitutt blitt kontaktet. I byggefasen kan det forekomme overskridelser av grenseverdier av ulike luftforurensninger, for eksempel svevestøv. Kommunen som forvaltningsmyndighet av forurensningsloven skal påse at tillatte antall dager med overskridelser overholdes.

Plager og forstyrrelser er de dominerende negative helseplager som kan oppleves som følge av miljøstøy og vibrasjoner. Enkelte personer er betydelig mer sensitive enn andre og kan oppleve det som mer belastende enn andre.

Generelt gjelder at kommuner i forbindelse med reguleringen av området kan fastsette spesifikke grenseverdier i tråd med eksisterende retningslinjer for støy utendørs (T-1442) og i tråd med Norsk Standard (NS) 8175 som gjelder for innendørs støy fra tekniske installasjoner. Disse grenseverdier omfatter også strukturlyd. I spesielle tilfeller forekommer vibrasjoner og rystelser. Kommuner kan bruke Norsk Standard (NS) 8176, hvor det er anbefalt grenseverdier som først og fremst er beregnet på transportstøy. De overordnete krav som gjelder vibrasjonsforhold i boliger, er gitt i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (1997). Nasjonalt folkehelseinstitutt har tidligere utredet strukturlyd fra jernbanetunneler og funnet at relativt få er plaget under maksnivå på 32 dB. Slik støtter funnene opp om det faglige grunnlaget for NS8175.

Slike reguleringssaker håndteres av kommunen, og de helsefaglige vurderingene ligger i kommunen ved miljørettet helsevern. Når det gjelder den spesielle saken i Moss håndterer Moss kommune denne. De har hentet inn måleteknisk ekspertise som i uke 44 vil måle vibrasjonsstøy i boligene som dette angår. Moss kommune kan i ettertid med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven fatte vedtak om støy- og vibrasjonsgrenser.

Når kommunene samlet bruker disse rammene i forvaltningen sin, skal utbygging av slike faste installasjoner ikke føre til vesentlige helseplager i befolkningen. Dette forutsetter at kommunene har kompetanse og ressurser til å ivareta sitt ansvar også innen miljørettet helsevern. Dette er av de områder som omfattes av forslaget til ny folkehelselov som nå er på høring. Det legges generelt opp til bedre regulering av at helsehensyn legges til grunn i kommunal planlegging og forvaltning.