Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:228 (2010-2011)
Innlevert: 03.11.2010
Sendt: 04.11.2010
Besvart: 11.11.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Utviklingen for den kristne minoriteten i Irak er svært bekymringsfull. På grunn av forfølgelse og regelrette avrettinger, er flukt eneste utvei for svært mange. Tidligere har områdene rundt Mosul vært særlig utsatt med mange vilkårlige angrep, men vi ser nå at kristne i Bagdad er blitt et mål for Al-Qaida relatert grupper.
På hvilken måte vil norske myndigheter legge press på irakske myndigheter slik at situasjonen for den kristne minoriteten i Irak tas mer alvorlig og dermed unngå at den kristne minoritet fordrives?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Det uakseptable og tragiske terrorangrepet mot kirken al-Najat i Bagdad 31. oktober 2010 er ett av flere eksempler den siste tiden på at sikkerhetssituasjonen i Irak fortsatt er meget bekymringsfull og at terroren i landet rammer blindt i ulike segment av samfunnet. Forholdene har bedret seg noe siden 2007, men fortsatt er det langt igjen før vi kan si at sikkerheten for landets borgere er tilfredsstillende.

Iraks myndigheter har fordømt angrepet og understreket at de kristne er – og vil fortsette å være – en vital del av landets historie og sivilisasjon. Myndighetene oppfordrer samtidig alle irakere til å forenes i motstand mot ”de mørke krefter” hvis mål det er å sende den kristne befolkningsgruppen i eksil. Uttalelsen er i tråd med forpliktelser som Irak påtok seg under landhøringen i FNs menneskerettighetsråd i januar i år om å fortsette bestrebelsene for sikring av rettighetene for religiøse og etniske minoriteter.

Det er mye som tyder på at den kristne befolkningsgruppen har vært spesielt utsatt for vold og terrorisme etter invasjonen i 2003 og at beskyttelse av de kristnes sikkerhet derfor krever spesiell innsats fra myndighetenes side. Jeg tok dette opp under mitt møte med Iraks utenriksminister i desember 2009. Spørsmålet har også vært tatt opp av vår ambassade i Bagdad, p.t. Amman.

Det viktigste bidraget irakiske politikere i dag kan yte til en forbedring av sikkerhetssituasjonen generelt, vil være å danne en regjering som har bred støtte i parlamentet og det irakiske folk. Det vil kunne gi håp om at terrorismen kan bekjempes på en effektiv måte.

Samtidig er det viktig at gjenoppbyggingen i Irak forseres og at det skapes en økonomisk utvikling som kan bidra til å dekke grunnleggende behov for hele befolkningen. Norge vil yte bidrag til disse bestrebelsene. Etter mine to møter med Iraks utenriksminister i 2009, hvor vi ble enige om å trappe opp de bilaterale relasjonene, utformes det nå samarbeidsprosjekter for kompetansebygging på flere sektorer innen det irakiske samfunn. Blant disse inngår samarbeid om styrking av menneskerettighetene i landet, hvor sikkerheten for den kristne minoriteten i Irak vil være et aktuelt tema.