Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:233 (2010-2011)
Innlevert: 04.11.2010
Sendt: 04.11.2010
Besvart: 10.11.2010 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Jan Arild Ellingsen (FrP)

Spørsmål

Jan Arild Ellingsen (FrP): Det er for tiden en økende konflikt mellom president Karzai i Afghanistan og ISAF, vedrørende bruk av sivile vaktselskap i landet. Det har vært hevdet at dette skyldes et økt press mot presidenten for å få ham til å intensivere bekjempelsen av korrupsjon, noe man så langt ikke har lykkes med. Dersom sivile vaktselskap må forlate landet pr 17.12.10 som så langt er kravet vil dette kunne påvirke den totale sikkerhetssituasjonen.
Har regjeringen en klar strategi på hvordan dette skal håndteres dersom det skjer?

Begrunnelse

Jeg kom tilbake fra Afghanistan for noen dager siden etter å ha ledet en delegasjon fra NATO PA til Kabul og Vardat. Vi møtte både den militære og sivile leden innen ISAF, inklusiv general Petreus sin nestleder, den britiske generalen Parker. Vi hadde også møter med The lower and upper house, i det afghanske parlamentet.
Som en del av besøket hadde vi også møte med flere ambassadører, inklusiv den norske, hvor det var en generell diskusjon om den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i landet.
Det er min klare oppfatning at det for øyeblikket er en slags maktkamp mellom Karzai og de land som har sivile vaktselskaper til stede. Vårt planlagte møte med general og leder av ISAF, Petreus, ble avlyst på grunn av det vi oppfattet var intens møtevirksomhet for å finne en politisk løsning på en låst situasjon.
Under det omtalte møte med ambassadørene kom det frem at også de var bekymret for det som skjedde og hvilke konsekvenser det ville få for den totale sikkerheten for alle tilstedeværende i Afghanistan. Det ble også nevnt at president Karzai hadde uttalt at han var villig til å samarbeide med Taliban om nødvendig, noe jeg mener er en trussel, siden det ikke var ment som en del av en mulig fredsløsning men mer en mulig alternativ maktstruktur.
Min bekymring, dersom de sivile vaktselskap må ut, er i hvilken grad dette vil kunne påvirke trusselen mot vårt personell i Afghanistan. Dersom det hele ender med at det blir færre utlendinger igjen i landet er jeg redd for at det kan føre til et økt fokus på våre deltagere der. Jeg imøteser derfor utenriksministerens svar med stor interesse.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Regjeringen deler flere av bekymringene president Karzai har gitt uttrykk for vedrørende private sikkerhetsselskaper som opererer innenfor ulike sektorer i Afghanistan.

Sikkerhetsselskapene har til tider vært viktige aktører i stabiliseringsarbeidet i landet. Samtidig har det i det senere tid kommet frem stadig flere opplysninger om at det også eksisterer useriøse aktører innenfor dette markedet og som opererer utenfor de afghanske myndigheters kontroll.

Det forhold at det er en del slike useriøse aktører i denne bransjen i Afghanistan, representerer i seg selv en stor sikkerhetsrisiko. Det er derfor helt nødvendig at afghanske myndigheter får kontroll over disse selskapene og iverksetter de tiltak som er nødvendige for å sikre seg denne kontrollen.

Regjeringen har stor forståelse for at president Karzai har som målsetting å rydde opp her. Dette er også en vurdering som deles av våre allierte.

Vi må imidlertid også se i øynene at det vil kunne skape store sikkerhetsutfordringer i Afghanistan med innføringen av et totalforbud mot alle private sikkerhetsselskaper. Det er dessverre fortsatt slik at enkelte på både sivil og militær side fortsatt i en tid fremover vil ha behov for den beskyttelsen private sikkerhetsselskaper kan yte. Det gjelder blant annet i gjennomføringen av enkelte utviklings-, infrastruktur- og rekonstruksjonsprosjekter.

Årsaken til at beskyttelse fra sivile selskaper er nødvendig, er det forhold at de afghanske sikkerhetsstyrker ikke er tilstrekkelig utbygd til å gjøre denne jobben i alle deler av landet. Uten beskyttelse står man i fare for at disse prosjektene vil måtte legges ned eller at planer på sivil side vil måtte nedjusteres. Det vil være uheldig. Det er imidlertid viktig at den beskyttelsen som selskapene gir, er under afghansk kontroll.

Det er en god dialog med afghanske myndigheter om dette spørsmålet. Det har blant annet ført til at forbudet mot private sikkerhetsselskaper i første omgang er blitt utsatt med tre måneder, slik at fristen ikke lenger er 17. desember 2010 – men mot slutten av mars 2011. Dette gir mer tid til å finne praktiske løsninger knyttet til denne utfordringen.

Norges innsats i Afghanistan vil i liten grad bli direkte rammet av dette forbudet mot private sikkerhetsselskaper. Selskaper som arbeider for ambassader og internasjonale organisasjoner er unntatt fra forbudet. Sikkerheten til våre ansatte ved ambassaden i Kabul vil derfor bli ivaretatt på samme måte som tidligere.

Norske frivillige organisasjoner benytter i liten grad private sikkerhetsselskaper og vil ikke bli berørt i nevneverdig grad. Forbudet vil heller ikke få noen betydning for Norges militære engasjement siden Forsvaret ikke bruker private vaktselskaper.

Derimot vil flere av våre nærmeste samarbeidspartnere bli betydelig mer rammet fordi de er i større grad avhengig av slike sikkerhetsselskaper. Dette gjelder særlig USA, Japan, Tyskland og Storbritannia. Det er derfor disse landene som har ledet samtalene med afghanske myndigheter om denne saken.

Afghanske myndigheter har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan beslutningen skal implementeres. Det er viktig at denne arbeidsgruppen finner en riktig balanse, det vil si en løsning som både ivaretar president Karzais legitime ønske om å rydde opp i denne bransjen og som tar hensyn til innvendingene fra internasjonal side.

Sammen med våre allierte vil Norge følge denne prosessen nært i de neste månedene.